Nok en tapt hekkemulighet for snøugla i Norge

Snøugla hekker kun i gode lemenår, som normalt forekommer hvert 4-5 år. Gjennom det norske snøugleprosjektet som ble startet i 2005, har vi dokumentert snøuglehekkinger i Nord-Norge i 2007, 2011 og 2015. Det forventede lemenåret i 2019 ble dessverre ødelagt av perioder med kraftig regn på vinteren med påfølgende frost i fjellet, noe som medførte ising på bakken og kollaps i lemenbestanden i løpet av vårvinteren 2019. Klimaendringene begynner for alvor å slå inn for fullt vinterstid. Den neste toppen i lemenforekomsten var således ikke forventet igjen før i år.

Roar Solheim med snøugleunge.

Prosjektet har opparbeidet seg et stort nettverk av personer som gir oss observasjoner av snøugler, men i tillegg kontakter publikum oss om mulige observasjoner. Etablering av det Fennoskandiske samarbeids­prosjektet medfører at vi også får informasjon om status i Sverige og Finland.

Det var økning i lemenbestander fra høsten 2022 i Nord-Norge. Flere observasjoner av snøugler fra høsten 2022 til utpå vårvinteren 2023, gjorde at vi var forsiktig optimistiske om at det kunne bli en god hekkesesong. Dette til tross for at det ble registrert unormalt varme perioder gjennom vinteren, og at vi fikk meldinger om isingsproblemer og mulig kollaps i lemenbestander i noen områder. I begynnelsen av juni konkluderte vi med at det nok ikke ville bli noen god hekkesesong for snøugler i Norge, men vi hadde noen få områder i Troms og Finnmark hvor vi hadde håp om at lemenbestandene kunne ha klart seg.

Vinge til snøugleunge. Ved å fotografere vingen til snøuglen kan man kjenne igjen individet senere. Foto: Roar Solheim
Bildetekst? Foto: Roar Solheim

I begynnelsen av juli gjennomførte vi derfor kartlegging med helikopter i disse områdene for å dokumentere eventuelle snøuglehekkinger. Hovedkartleggingen gav ingen påviste hekkinger eller observasjoner av arten, men ved tips fra personer i reindrifta dro vi tilbake til et område vi hadde besøkt noen dager før. Der dokumenterte vi én hekking av snøugle, hvor vi fant to store unger som hadde vandret ut av reiret. Ungene ble anslått til å være mellom 22 og 28 dager gamle, noe som betyr at eggene må ha blitt lagt i første halvdel av mai.  Ut fra det vi kjenner til er dette det eneste kjente hekkefunnet av snøugle i Fennoskandia i 2023, og det første siden 2015.

Kartlegging av snøugler ved bruk av helikopter.

Etter en lang periode siden slutten av 1980-tallet uten store lementopper, og hekkinger av snøugle i Fennoskandia, hadde vi hekkinger som nevnt i 2007, 2011 og 2015. Med denne regelmessige tilbakekomsten av tre lementoppår, trodde vi at vi hadde fått tilbake «pulsen» i fjelløkosystemet. Kollapsen i 2019 og i stor grad i 2023, har imidlertid vist oss hva varme, våtere vintre, som en sannsynlig konsekvens av klimaendringer, kan ha av negativ påvirkning på arter.

Snøugla er en svært sjelden hekkefugl i Norge, og endret status fra sterkt truet (EN) til kritisk truet (CR) i den siste norske rødlista for truete fuglearter. Hvis noen har funnet hekkende snøugler eller observert arten i år, så er prosjektet svært takknemlig for å bli kontaktet. Dette er sensitive opplysninger og må derfor gjøres direkte til Karl-Otto Jacobsen (epost koj@nina.no, sms/telefon 996 38430, eller personlig melding på Facebook).

Karl-Otto Jacobsen ringmerker snøugeunge. Foto: Roar Solheim.

Det norske snøugleprosjektet er et samarbeid mellom institusjonene Norsk institutt for naturforskning (NINA; Karl-Otto Jacobsen), Universitetet i Agder (Roar Solheim), og BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening; Ingar Jostein Øien og Tomas Aarvak). Prosjektets overordnede målsetting er å kartlegge bestandsforhold, vandringer og habitatbruk hos snø­ugle. Prosjektet har i 2023 blitt støttet økonomisk av Miljødirektoratet, Statsforvalterene i Troms & Finnmark, Vestfold & Telemark, samt våre arbeidsgivere.

Snøuglehann spiller skadet. Foto: Roar Solheim.