Dyrespor i snø

I Norge har mange pattedyr og fugler blitt jaktet på i tusener av år, så de er blitt veldig sky og redd for mennesker. Det er ikke så ofte vi er heldige å få se et vilt dyr. Likevel vet vi at de er rundt oss fordi de setter igjen fotspor eller lager andre sportegn (som rester fra spising, lort, hi, eller territoriemarkeringer). Vinter med snø er den perfekte tiden for å se etter dyrespor. Om sommeren skal du ha flaks for å finne dyrespor i sand eller gjørme, mens i snøen vil dyra alltid sette igjen fotsporene sine. Fotsporene kan se ganske forskjellige ut avhengig av om det er dyp løssnø eller fast snø, og om dyra beveger seg rolig eller raskt.

I dette blogginnlegget finner du bilder av sporavttrykk i snø, samt litt andre typiske sportegn. Dere er velkommen til å bruke bildene fra bloggen hvor fotografen er meg (Beate Strøm Johansen). Det er hyggelig hvis du oppgir hvor bildene er hentet fra (naturblogg.uia.no og fotografens navn).

Hvis du ønsker å spørre om egne dyresporbilder, husk å få med målestokk på bildene og oppgi sted. Send dem til epost: beate.johansen@uia.no

HARE (Lepus timidus)

Haren har kroppslengde på 50-61 cm og veier 2-4 kg, og hunnen blir størst. Hare er et byttedyr for flere rovdyr og rovfugl, derfor har den store, lange ører for å lytte etter farer, og lange og kraftige bakbein for å kunne hoppe lange hopp vekk fra forfølgeren. Den høye bakkroppen gjør at det blir mest naturlig for haren å bevege seg i galopp eller sprang. Haren kan sprike med tærne slik at fotsålen under de store bakføttene blir ennå større for å unngå å synke ned i løssnøen. Det er knipper med hår under tærne som gjør at sporavtrykkene ikke blir like tydelige som hos dyr med nakne tråputer. Haren har 4 tær på alle føtter som setter avtrykk i sporene, og det spesielle er at tærne sitter asymmetrisk, særlig på framføttene (5-7 cm). Asymmetrien på bakfoten vises best når tærne er godt samlet. I et tydelig bakfotspor (7-10 cm) kan man bakenfor de fire tåputene se merker etter to hårputer til, som sitter lenger bak på yttertærne.

Harelorten er trillrund og relativ grovkornet med diameter 1,5-2 cm. Om vinteren spiser haren mye mat som har lavt energiinnhold, som bark. Den produserer derfor også mye harelort, opptil 400 runde lort per døgn. Haren produserer også et vått og mørkebrunt blindtarmsekret som spises med en gang det kommer ut, slik at den får nyttiggjort seg næringsstoffene. De runde harelortene har derfor vært gjennom tarmkanalen to ganger! Om sommeren er harelortene mykere og helt svarte, med en liten spiss i den ene enden.

EKORN (Sciurus vulgaris)

Ekorn er en dagaktig gnager som trives både i barskog og løvskog og byområder. Dyret veier 200-400 gram og kroppslengden er 19-25 cm. Så kommer en lang og buskete hale i tillegg, som den bruker til å styre med når den hopper fra tre til tre. Ekornet har 5 tær på bakfoten, men bare 4 tær på framfoten. Tommelen er blitt redusert til en liten klump. Bakfoten (5-6 cm) er tydelig lengre enn framfoten (3-4 cm), og i ekornsporet er de to lange bakføttene foran framføttene. Både framføtter og bakføtter settes parallelt, og de har lange klør til å klore seg fast når de hopper mellom trærne.

Utpå våren, når sol og vind tørker ut konglene, da kan du høre en slags popkorn-aktig lyd i furuskogen. Det er kongelskjellene som tørker ut og bøyer seg tilbake slik at frøene drysser ut. Frø fra nåletrær som gran og furu er en vesentlig del av ekornets føde gjennom en stor del av året. De modne furukonglene som er 2 år, er så harde at ekornet må gnage dem i stykker. De umodne furukonglene som er yngre og mykere, kan ekornet klare å rive i stykker med framføttene.

Ekornets lort/ekskrementer er dessverre vanskelige å finne, så jeg har ikke bilder av det nå. Hvis noen har sikre bilder av ekornlort, så send dem gjerne til meg på epost, så jeg kan få lagt ut et bilde her. Det jeg har lest meg til, er at ekornets små lorter er nesten runde med en liten spiss i den ene enden og litt butt i den andre enden, og om sommeren er de brune og større, mens om vinteren er de nesten sorte og mindre. Ekornlorten skal være 5-8mm lange og 5-6mm brede. Ekornlort ligner harelort- men bare mindre.

BEVER (Castor fiber)

Beveren er Europas største gnager, den veier 13-21 kg, og helt opp til 35 kg. Beveren er den dyrearten i vår natur som etterlater mest sportegn i naturen; hytter, demninger, avgnagde trær, påspiste vannliljerøtter, matforråd i vannet foran hytteåpningen, lort i vann, duftmarkeringer og fotavtrykk i snøen og luftbobler i is. Det er bare bakfoten (15-18 cm) som har svømmehud, mens forfoten (5-6 cm) ser ut som en liten hånd. Beveren er aktiv hele vinteren og feller trær, såfremt den ikke er innefrosset i hytta.

SMÅGNAGERE og SPISSMUS

ROVDYR

Huskatt eller Tamkatt (Felis silvestris catus)

Gaupe (Lynx lynx)

ULV (Canis lupus)

RØDREV (Vulpes vulpes)

Grevling (Meles meles)

Jerv (Gulo gulo)

Jerv er det største rovdyret i mårfamilien med kroppslengde på 70-83 cm og vekt på 10-20 kg (såvidt litt større enn grevling). Sporavtrykket er stort i forhold til størrelsen på dyret, forfotsporet er 12-16 cm langt med hælen. I tydelige spor kan man se avtrykk av fotrotsknuten, og sjeldne ganger kan man se avtrykk fra begge fotrotsknutene. Sporet har en karakteristisk trekantet fasong med tærne i en halvsirkel foran og avsmalnende bakover mot hælen. Jerven har 5 tær med korte klør. Bakfoten er 8-10 cm lang uten hælen. Enkelte ganger setter den pelskledde bakhasen avtrykk i sporet. Som de fleste mårdyra så flytter jerven seg i sprang i løs snø med skråstilte parspor (slik måren gjør), mens på fast underlag humper den avgårde i rolig gallopp i trespor eller firespor og disse fotsporene er også svakt skråstilte vanligvis. Skrittlengde 60-120 cm i fart opptil 250 cm. På hardt underlag mangler ofte avtrykk etter tommelen og klomerker, og da kan jervspor forveksles med gaupespor. Et bakfotspor som mangler avtrykk etter storetåa kan ligne ulvespor. Hvis noen skulle ha gode bilder av jervespor, jervekskrementer eller andre sportegn, så sende de gjerne inn så de kan legges ut her (epost: beate.johansen@uia.no).

Oter (Lutra lutra)

Oter er et mellomstort mårdyr i orden rovdyr, og lever nært tilknyttet vann – både elver og ferskvann og i sjøen langs kysten. Som alle mårdyra har oter 5 tær med korte klør på hver fot og svømmehud mellom tærne, men svømmehuden og klørne er sjelden synlig i fotavtrykkene. Oter får ikke pels under føttene, derfor ser man tråputene relativt godt i tydelige spor. Som hos alle mårdyr er det stor kjønnsforskjell og hannene er størst. Fotavtrykket etter en voksen hannoter vil derfor være litt større enn en hunnoter. En voksen hunn har 5-6 cm lange sporavtrykk uten hælen (7-9 cm med hælen). Et større sporavtrykk vil derfor sannsynligvis være fra en voksen hannoter. Framfoten har en fotrotspute bak og sporavtrykket kan bli lenger og avsmalnende bakover, mens bakføttene ikke har denne ekstra fotrotspusten og gir da et rundere sporavtrykk 5-7 cm langt. Bakfoten har en stor sammenhengende mellompute, og storetåa sitter ofte litt nedenfor de andre tærne. I dyp snø blir det umulig å se tydelige fotavtrykk så da kan man måle bredden på sporgropen for å skille oter og mink. Oter har 15-20 cm bredde, mens mink bare har 7-10 cm bredde på sporgropen. Oterunger som har forlatt mora og skal etablere seg på egenhånd har omtrent samme sporgroper i dypsnø som en stor hannmink (10-15 cm bredde på sporgropen), og da må man følge sporet et lengre stykke for å studere adferden til dyret. Hvis man finner avtrykk av den kraftige oterhalen, så kan dette gi sikker artsbestemmelse. Hvis du legger en vanlig liten fyrstikkeske oppå otersporet, så vil tærne stikke ut på utsidene, mens et minkspor vil dekkes av fyrstikkesken.

Amerikansk mink (Mustela vison)

Den minken vi har i Norge er rømte oppdrettsmink som stammer fra Nord-Amerika. Dette er en svært tilpasningsdyktig art som i dag finnes over nesten hele landet i tilknytning til vann. Pelsfargen er brun eller sort, og halen er relativt kort og ikke buskete som hos mår. Kroppslengden er 30-47 cm og vekt 0,4-1,8 kg, og som hos alle mårdyra våre så er hannen størst og alle føtter har 5 tær. Minken har korte bein og beveger seg i sprang som kan enten være sprang i parspor eller i firespor. Sporavtrykket er større enn røyskattens og mindre enn mårens, men den store forskjellen i størrelse mellom kjønnene gjør at en liten minkhunn kan ha samme potestørrelse som en stor røyskatthann, og en liten mårhunn kan ha like store poter som en stor minkhann. Sporavtrykket til minken er 4-5 cm langt med hæl og 2,5-3,5 cm langt uten hæl/fotrotspute. Minken får aldri pels under føttene om vinteren, derfor vil tråputene alltid kunne vises tydelig i sporet hvis det ikke er svært luftig snø som gjør sporatrykket utydelig.

Mår (Martes martes)

Måren har lang, buskete hale og er en mester i å klatre i trær og jakte ekorn. Men måren beveger seg mest på bakken, nesten bare i sprang og galopp. På fast underlag benytter måren firespor, mens den bruker parspor i løsere snø. Ved parspor sitter det ene sporet på skrått foran det andre sporet, og noen ganger står parsporene nesten på linje. Ved parspor setter måren bakfoten nøyaktig oppi avtrykket fra framfoten. Skrittlengden kan variere mellom 50 og 100 cm. Man ser nesten aldri slepespor etter kroppen i dyp snø. Sporavtrykkets størrelse er overraskende stort for et såpass lite dyr som mår (kroppslengde 36-56 cm, vekt 0,5 – 1,8 kg), sporavtrykket er på størrelse med rev (5-7 cm langt med hælen og 3,5 – 5 cm langt uten hælen). Om vinteren blir potene sterkt behåret som gjør at det blir vanskelig å se tråputene i sporet, og sporavtrykkene blir større (opptil 10 cm lengde bakfot). Mårspor kan forvekles med harespor, revespor, minkspor og oterspor når sporene ikke er typiske – så man bør følge sporrekka en stund for å se om dyret har slått om til en mer typisk sportype, om man kan finne et tydelig sporavtrykk, eller om adferden forteller oss hvilken art det er. Om sommeren er potene mindre behåret og man kan se forfotens ekstra fotrotsknute og alle de 5 tærne, selv om det ofte bare er 4 tær som vises i sporet.

Snømus/Røyskatt (Mustela nivalis/Mustela erminea)

Snømus og røyskatt er de minste artene i mårfamilien, i orden Rovdyr. Snømusa er verdens minste rovpattedyr, 11-24 cm kroppslengde og 24-100 gram. Røyskatt har kroppslengde på 16-29 cm og veier 90-450 gram. Hannene er nesten dobbelt så store som hunnene, og en liten røyskatthunn har nesten lik størrelse som en stor snømushann. En stor røyskatthann kan ha nesten lik størrelse som en liten minkhunn. Det som skiller røyskatt/snømus fra mink og de andre artene er den spesielle hoppteknikken med annethvert kort og langt hopp. Snømus kan ha korte og lange hopp vekselvis med f.eks 18-48-20-47-25-46 cm lengde mellom sporgropene. Røyskatten kan ha korte og lange hopp vekselsvis med f.eks. 36-79-35-78-40-80 cm mellom sporgropene. Begge arter kan også ha en jevn og konstant sporløype med skritt lengde 20-30 cm (opptil 50 cm i dyp snø og opptil 1 m på fast underlag) for snømus, og 30-70 cm (opptil 150 cm) for røyskatt. Man kan også bruke bredden på sporgropen i snø for å anslå hvilken art man har spor fra. Sporgrop fra mink er 7-10 cm bred, sporgrop fra røyskatt er 4,5-7 cm bred, og sporgrop fra snømus er 3-4,5 cm bred. Snømusa vil korte ned skrittlengden i løs snø max 20 cm skrittlengde) og sportypen er bare parspor. Begge arter kan hoppe i sprang med firspor og trespor på fast underlag, og ofte hopper de i rykk med plutselige tverrvendinger.

Brunbjørn (Ursus arctos)

Rådyr (Capreolus capreolus)

Hjort (Cervus elaphus)

Elg (Alces alces)

Flaggspett (Dendrocopos major)

Hakkespettene våre trekker ikke sydover om vinteren, og de ulike artene har ulike strategier for å finne insekter og andre virvelløse dyr å spise også om vinteren. Hakkespettene er altså kjøttetere. Med unntak av flaggspetten som blir vegetarianer om vinteren! Da spiser flaggspetta frø fra grankongler og furukongler, og den setter kongla fast i en tresprekk for å hakke i den. Den samme sprekken brukes mange ganger, og dette kalles en «spettesmie».

Tretåspett (Picoides tridactylus)

Tretåspett er en typisk barskogsart, som kan i blant hakke små hull i ringer i barken rundt trær slik at sevjen (eller kvaen) pipler ut. Man tror at tretåspetten spiser kvaen.

Grønnspett (Picus viridis)

Mange har nok sett maurtuer med ett eller flere hull. Det er gjerne grønnspetten som om vinteren hakker seg inn til de overvintrende maurene som ligger i en klynge midt inni maurtuen. Utover sommeren reparere maurene disse hullene, og om vinteren kommer grønnspetta og lager nye hull.

Prøv deg på quiz om dyrespor i snø

REFERANSER: