Rødrevspor krysser harespor. Predator og byttedyr! Foto: Beate Strøm Johansen
I Norge har mange pattedyr og fugler blitt jaktet på i tusener av år, så de er blitt veldig sky og redd for mennesker. Det er ikke så ofte vi er heldige å få se et vilt dyr. Likevel vet vi at de er rundt oss fordi de setter igjen fotspor eller lager andre sportegn (som rester fra spising, lort, hi, eller territoriemarkeringer). Vinter med snø er den perfekte tiden for å se etter dyrespor. Om sommeren skal du ha flaks for å finne dyrespor i sand eller gjørme, mens i snøen vil dyra alltid sette igjen fotsporene sine. Fotsporene kan se ganske forskjellige ut avhengig av om det er dyp løssnø eller fast snø, og om dyra beveger seg rolig eller raskt.
I dette blogginnlegget finner du bilder av sporavttrykk i snø fra hare, ekorn, bever, smågnagere og spissmus, huskatt, hund og rødrev.
HARE (Lepus timidus)
Haren er et byttedyr for flere rovdyr og rovfugl. Derfor har den store, lange ører for å lytte etter farer, og lange og kraftige bakbein for å kunne hoppe lange hopp vekk fra forfølgeren. Den høye bakkroppen gjør at det blir mest naturlig for haren å bevege seg i galopp eller sprang. Haren kan sprike med tærne slik at fotsålen under de store bakføttene blir ennå større for å unngå å synke ned i løssnøen. Det er knipper med hår under tærne som gjør at sporavtrykkene ikke blir like tydelige som hos dyr med tråputer. Haren har 4 tær på alle føtter, og det spesielle er at tærne sitter asymmetrisk, særlig på framføttene.
Her ser du det typiske haresporet. Avstanden mellom sporgruppene kan variere fra 40cm til 4 m, alt etter hvor fort haren hopper. Her er det rolige små hopp. Foto: Beate Strøm Johansen.Haren har hatt dårlig tid, og den har hoppet framover (bort fra meg). Det kan være litt vanskelig å se at dette er et harespor, så man bør følge sporet et stykke for å se om man kan se det mer typiske haresporet. På fast underlag og ved hurtig bevegelse kan fotavtrykkene dras helt ut og ligne travespor etter rev. Bakføttene blir da plassert litt etter hverandre, slik du ser her, istedefor ved siden av hverandre som er det normale. Foto: Beate Strøm Johansen.En eller flere harer har hoppet fram og tilbake og beitet på bjørketrærne som snøen har tynget ned. Til høyre ser du en «hare-sti», der individene har beveget seg på den samme stien fram og tilbake flere ganger. Her har de luntet rolig. Foto: Beate Strøm Johansen.Harespor på fast underlag. Her kan du se at haren har 4 tær på hver fot. De små framføttene er tydelig asymmetriske og går ut i en spiss foran. Framføttene er bak bakføttene, dvs at framføttene er de sporene nederst som er nærmest meg på bildet. Framfotsporet er 5-7cm langt, bakfotsporet er 7-10 cm langt. Egentlig har haren 5 tær på framfoten, men den femte tåa er så kort at den ikke vises i sporavtrykket. Foto: Beate Strøm Johansen.Harens bakføtter med utspilte tær for å unngå å synke ned i snøen. Du ser at sporavtrykket er veldig stort for å være et såpass lite dyr. Foto: Beate Strøm Johansen.Harens bakføtter på fastere underlag, og her er ikke tærne utspilt. Du kan se at tærne på harens bakføtter sitter svakt asymmetrisk. Slik kan du skille harespor fra revespor. Foto: Beate Strøm Johansen.Harespor i dyp snø. Her har den hoppet fort i lange sprang. Foto: Beate Strøm Johansen.
EKORN (Sciurus vulgaris)
Ekorn er en dagaktig gnager som trives både i barskog og løvskog og byområder. Dyret veier 200-400 gram og kroppslengden er 19-25 cm. Så kommer en lang og buskete hale i tillegg, som den bruker til å styre med når den hopper fra tre til tre. Ekornet har 5 tær på bakfoten, men bare 4 tær på framfoten. Tommelen er blitt redusert til en liten klump. Bakfoten er tydelig lengre enn framfoten, og i ekornsporet er de to lange bakføttene foran framføttene. Både framføtter og bakføtter settes parallelt, og de har lange klør til å klore seg fast når de hopper mellom trærne.
Ekornspor sammen med en målestokk (skistøvel størrelse 38). Hele sporgruppen måler ca 15 cm fra foran til bakerst. De to lange bakføttene står foran litt utoverrettet, og de to små framføttene («hendene») står ved siden av hverandre bak. Ekornet har hoppet framover (bort fra meg). Bakfotens lengde er 5-6cm, framfotens lengde er 3-4 cm. Foto: Beate Strøm Johansen.Det er viktig med en målestokk når man tar sporbilder. Dette er en typisk sporgruppe fra ekorn på fast underlag, med et tynt lag fin nysnø på toppen. Her sees ikke merker etter klørne på grunn av den fluffy nysnøen. Foto: Beate Strøm Johansen.Ekornet har hoppet i dyp løssnø, og da kan bakføttene settes i framføttenes spor. Sporgruppa kan nå minne om et mårdyrspor, men størrelsen og fasongen på sporgruppen med parallelle fotavtrykk viser at dette uten tvil er fra ekorn. På bakken beveger ekornet seg alltid i sprang med skrittlengde på 40-80 cm, men i flukt kan skrittlengden bli 130 cm! Foto: Beate Strøm Johansen.Ekornet har hoppet i dyp løssnø, og her ser vi slepesporene etter bakføttene. Foto: Beate Strøm JohansenDette er et vinter-sportegn fra ekorn som ikke så mange kjenner til. Mange ser dette, men man forstår ikke hva de ser. Om vinteren er hannblomsterknoppene på grantrærne en god kilde til næring for ekornet i en tøff periode av året. For å komme til disse, må ekornet knipse av granskuddene. Derfor blir det liggende massevis av korte granskudd under enkelte grantrær. Foto: Beate Strøm Johansen.
BEVER (Castor fiber)
Beveren er Europas største gnager, de veier 13-21 kg, og helt opp til 35 kg. Beveren er den dyrearten i vår natur som etterlater mest sportegn i naturen; hytter, demninger, avgnagde trær, påspiste vannliljerøtter, matforråd ivannet foran hytteåpningen, lort i vann, duftmarkeringer og fotavtrykk i snøen. Det er bare bakfoten som har svømmehud, mens forfoten ser ut som en liten hånd. Beveren er aktiv hele vinteren og feller trær, såfremt den ikke er innefrosset i hytta.
Beveren her har kommet via en åpen bekk opp på land til et bjørkefelt. Kram snø gjorde at beveren satte igjen svært tydelige fotavtrykk. Du ser tydelig forskjell på de svære bakfotsporene med svømmehud, og de små hendene. Beveren har gnagd bjørketrærne opp i passende biter som den har slept med seg ned til bekken. Foto: Beate Strøm Johansen. Forfoten til beveren ser ut som en liten hånd med lange fingre, og er 5-6 cm lang. Det er 5 tær på alle føtter, men det vises oftest bare 4 tær i forfotsporet. Det er lange og spisse klør på framføttene. Foto: Beate Strøm Johansen.Bakfotsporet til beveren er virkelig svært, 15-18 cm langt. Det er svømmehud mellom tærne som når helt ut til klørne. Kraftige, butte klør setter ofte igjen tydelige avtrykk. Foto: Beate Strøm Johansen. Bevere bedriver ikke vintersøvn eller dvale, så de kan være aktive hele vinteren og hente nye trær når det er åpent vann så de kommer opp på bredden. De kan lage brede transportveier opp og ned av vannet. Der sleper beveren med seg kvister og biter av trestammer som den har gnaget av til passende transportbiter. Foto: Beate Strøm Johansen.
SMÅGNAGERE og SPISSMUS
Dette er høyst sannsynlig sporavtrykkene etter småskogmus, som har hoppet fram og tilbake flere ganger. Dette er sprang med firespor. Selv om småskogmusa har lang hale, så er det ikke alltid at halen setter spor. Skogmus har stor bakkropp med lang, kraftige bakbein, akkurat som hare og ekorn. De beveger seg da nesten alltid i sprang. Avtrykket etter bakfoten måler 2,5 cm (medregnet bakhasen). Sporet kan forveksles med klatremus. Foto: Beate Strøm Johansen. Jeg er ikke sikker på hvilken art som har gått her, men det kan være lemen på grunn av den store skrevinga og at den har benyttet gang/trav (ikke sprang) over stor avstand. Foto: Beate Strøm Johansen.Dette kan være parsporsprang etter klatremus. Kort skrittavstand og halemerker. Foto: Beate Strøm Johansen. Jeg tror at dette kan være lort fra spissmus. Bildet under viser den smale renna etter kroppen som gikk ut fra hullet med lorten. Foto: Beate Strøm Johansen.Her har det trolig gått en spissmus i løs snø, og så har det blitt mildvær. Bredden på renna er 2,5-3 cm. Foto: Beate Strøm Johansen.Her ser du den samme renna etter en spissmus som har gått i løs-snøen, før mildværet kom. Foto: Beate Strøm Johansen.Sporavtrykk fra smågnager som har hoppet i korte sprang fram og tilbake mellom noen trær. Skrittlengden er så kort at dette sannsynligvis ikke er i fra skogmus. Foto: Beate Strøm Johansen.Dette kan være en sporløype etter klatremus, fordi klatremus beveger seg lengre avstander oppå snøen enn det markmusa gjør. Den korte skrittlengden tilsier at det ikke er skogmus. Foto: Beate Strøm Johansen.
ROVDYR
HUSKATT eller TAMKATT (Felis silvestris catus)
Tamkatten har tåputer som er asymmetrisk plassert, akkurat som gaupa. Den innerste av de to mellomtåputene står litt framfor den andre. Oftest er klørne trukket inn og vises ikke i sporet. Kattens sporavtrykk er 2,5 – 4 cm lange. Foto: Beate Strøm Johansen.Kattens gangspor på hardt underlag. Nærmest er høyre framfot, deretter høyre bakfot. Lenger framme ser du venstre framfot og venstre bakfot. Alle føttene til katten er nesten like. Foto: Beate Strøm Johansen.Hundespor til venstre og kattespor til høyre for hånden. Bildet er tatt i et vanlig boligområde der både tamkatt og hunder er vanlig. Noen hunderaser er så små at sporavtrykkene ikke er større enn kattens, men hundespor viser nesten alltid klørne og tåputene er symmetrisk plassert. Foto: Beate Strøm Johansen.
RØDREV (Vulpes vulpes)
Rødreven benytter nesten alltid trav, som er en veldig energibesparende gangart. Reven plasserer føttene fot-i-fot med bakfoten i sporet til framfoten, og når snøen er såpass fast at reven ikke synker ned, så skrever den ikke. Da ser sporløypa ut som «perler på en snor», og vi har gitt dette kallenavnet «snoring». Vi sier at rødreven «snorer». Foto: Beate Strøm Johansen.I rødrevens parringstid (januar-mars) ser vi ofte at to rever har gått sammen. Av og til skilles sporene, og av og til tråkker de i hverandre sporavtrykk. I denne perioden vil de duftmarkere ofte ved å tisse på små kvister, småtrær eller steiner. På bildet her ser du at en av revene har tisset mot den lille kvisten som stikker opp av snøen. Lukten er sterk, og varer lenge slik at de ikke behøver å foreta ny revirmarkering så ofte på de samme stedene. Foto: Beate Strøm Johansen.Typisk sporløype fra rødrev med rolig trav i dyp løssnø. Her i dypsnøen må reven skreve litt mer, samtidig som at skrittlengden minsker. Revens måte å trave på er energibesparende, der den setter bakfoten i forfotens spor. Reven beveger seg målbevisst og litt svingete langs bredden av islagte vann og duftmarkerer (urinerer) på pinner, trær eller steiner med jevne mellomrom, og tar små svippturer innom busker og småtrær for å lete etter smågnagere. Foto: Beate Strøm Johansen. Dette er rødrevens «skrå-traving». Her har reven gjort en svært rask trav på fast underlag, mens den har holdt kroppen skråttstilt. Framfoten er det bakre sporet av de to sporene i paret. Framføttene er størst. Reven har travet mot venstre. Foto: Beate Strøm Johansen. Hvis rødreven blir skremt, vil den benytte seg av sprang eller gallopp, som her. Men etter cirka 10 meter vil den oftest gå over til trav, som er en mindre energikrevende gangart. Hvis du er usikker på hvilken dyreart som har galloppert her, så følg sporet en stund til dyret tar en mer artstypisk bevegelsesmåte. Foto: Beate Strøm Johansen.Rødrevens fotavtrykk i fuktig snø på fast underlag. Sporavtrykket ligner på hunden sitt spor, men de to midterste tåputene sitter lenger framme hos reven. Revens trampeputer er mindre nn hundens, og sitter ikke så tett sammen. Av og til kan man derimot ikke bli sikker på om sporet er fra rødrev eller hund, da det finnes så mange ulike hunderaser. Det beste man kan gjøre da, er å følge sporet over litt større avstand for å se om bevegelsesmønsteret avslører hvem som har gått der. Foto: Beate Strøm Johansen.Framfoten til rødreven er størst, og er 5,5-7cm (sporavtrykket til venstre). Bakfoten er minst og smalest, og er 5-6cm lang (til høyre). Vi kan ane avtrykk av de spisse klørne. Foto: Beate Strøm Johansen.
For at ikke dette blogginnlegget skal bli altfor langt og slite ut leserne, så vil mårdyra og hjortedyra bli presentert i et annet blogginnlegg.
Dette var interessant og lærerikt! Veldig kjekt å ha litt kjennskap om hvilke dyr sporene tilhører.
Så hyggelig! Da skal jeg få laget noen flere blogginnlegg om dyrespor, og også om andre sportegn enn selve sporavtrykket. Du kan melde deg på nyhetsbrev herfra, så får du varsel når det kommer noe nytt.
Veldig informativt og lærerikt. Du må gjerne lage tilsvarende om hjortedyr også, ja. Takk.
Har noen spennende spør i sne jeg tok i går i Valdres.
Kan jeg få diskutere de med dere?
Hei Erik, det er klart at du kan diskutere dyrespor med oss. det er bare å sende bilder med litt informasjon til min epost: beate.johansen@uia.no så kan jeg diskutere dem med Roar Solheim og evnt andre med kompetanse.
hei, jeg var ute og måket på tirsdag og da så jeg et dyrespor i snøen og det lurer jeg på hvordan dyr det er
Hei Ida, du kan sende meg bilder på epost så skal jeg svare så godt jeg kan! beate.johansen@uia.no
hei, jeg var ute og måket på tirsdag og da så jeg et dyrespor i snøen og det lurer jeg på hvordan dyr det er
Så flott og interresant. Jeg sendte deg Mail nå med to bilder av noen dyrespor i snøen vi ikke kjente igjen. Gøy om du har tid:)
Hei Monica, jeg har svart deg på epost!
mvh
Beate
Hei og tusen takk for artige sportegn og forklaringer på ditt og datt. (Feks ekorn som etterlater granskudd og hvorfor.)
Jeg elsker å se etter spor i snø på skitur eller labbende med truger. Vi bor i Oslo, men ferierer i Røros. I Oslo er det gaupe i randsonen. Og sikkert her i Røros også. Men jeg greier ikke å gjenkjenne spor av disse.
Har du noe bilde av gaupespor? Og størrelse mm?
Og, har du gode råd til hvordan finne ut sv spor og lort og tilhørende dyr, sommer og vinter? Synes ofte jeg finner tekst eller bilde av et dyr, men det mangler ekskrementbilde eller lort-bilde.
På forhånd takk ,
T😊ne
Hei Tone, så gøy at du er interessert i dyrespor og sportegn – du har allerede fått hjelp på epost.
Hilsen beate
Kom på tre spor som var tilsynelatende like mye tint, fulgte de bakover. Ett av dyrene gikk ofte litt til siden, opptil et par meter, de to andre nesten alltid i samme spor. Ett pluss to spor var da tydelig. Forekom også tredelt. Men ofte var alle i samme spor. Det var nok 7-8 varmegrader kl 15 og solrik dag først i mai. Litt nordhelling nedover der jeg fulgte sporene bakover, og i skyggen av ei stor furu var sporene mye mindre varmepåvirket, så rester av putene på labben syntes, sjøl om sporet etter det jeg kunne forstå var to dager gammelt. Dagen før var kjøligere etter nattefrost, men med klar sol. Jeg har bilde med tommestokkmål i skyggen. Litt lenger nede kom jeg på kanten av ei høy fonn, noe over tre meter. Der hadde dyrene kommet rett mot fonnas høyeste og hoppet opp med en svært skrå mellomsats på 1,8-2 meter høyde. Har bilde av sporene som kommer rett mot fonna. Er nysgjerrig på hvilke dyr dette kan være? Er det sannsynlig at det er ett dyr som har gått flere runder?
13 svar til “Dyrespor i snø”
Dette var interessant og lærerikt! Veldig kjekt å ha litt kjennskap om hvilke dyr sporene tilhører.
Så hyggelig! Da skal jeg få laget noen flere blogginnlegg om dyrespor, og også om andre sportegn enn selve sporavtrykket. Du kan melde deg på nyhetsbrev herfra, så får du varsel når det kommer noe nytt.
Veldig informativt og lærerikt. Du må gjerne lage tilsvarende om hjortedyr også, ja. Takk.
Har noen spennende spør i sne jeg tok i går i Valdres.
Kan jeg få diskutere de med dere?
Hei Erik, det er klart at du kan diskutere dyrespor med oss. det er bare å sende bilder med litt informasjon til min epost: beate.johansen@uia.no så kan jeg diskutere dem med Roar Solheim og evnt andre med kompetanse.
hei, jeg var ute og måket på tirsdag og da så jeg et dyrespor i snøen og det lurer jeg på hvordan dyr det er
Hei Ida, du kan sende meg bilder på epost så skal jeg svare så godt jeg kan! beate.johansen@uia.no
hei, jeg var ute og måket på tirsdag og da så jeg et dyrespor i snøen og det lurer jeg på hvordan dyr det er
Så flott og interresant. Jeg sendte deg Mail nå med to bilder av noen dyrespor i snøen vi ikke kjente igjen. Gøy om du har tid:)
Hei Monica, jeg har svart deg på epost!
mvh
Beate
Hei og tusen takk for artige sportegn og forklaringer på ditt og datt. (Feks ekorn som etterlater granskudd og hvorfor.)
Jeg elsker å se etter spor i snø på skitur eller labbende med truger. Vi bor i Oslo, men ferierer i Røros. I Oslo er det gaupe i randsonen. Og sikkert her i Røros også. Men jeg greier ikke å gjenkjenne spor av disse.
Har du noe bilde av gaupespor? Og størrelse mm?
Og, har du gode råd til hvordan finne ut sv spor og lort og tilhørende dyr, sommer og vinter? Synes ofte jeg finner tekst eller bilde av et dyr, men det mangler ekskrementbilde eller lort-bilde.
På forhånd takk ,
T😊ne
Hei Tone, så gøy at du er interessert i dyrespor og sportegn – du har allerede fått hjelp på epost.
Hilsen beate
Kom på tre spor som var tilsynelatende like mye tint, fulgte de bakover. Ett av dyrene gikk ofte litt til siden, opptil et par meter, de to andre nesten alltid i samme spor. Ett pluss to spor var da tydelig. Forekom også tredelt. Men ofte var alle i samme spor. Det var nok 7-8 varmegrader kl 15 og solrik dag først i mai. Litt nordhelling nedover der jeg fulgte sporene bakover, og i skyggen av ei stor furu var sporene mye mindre varmepåvirket, så rester av putene på labben syntes, sjøl om sporet etter det jeg kunne forstå var to dager gammelt. Dagen før var kjøligere etter nattefrost, men med klar sol. Jeg har bilde med tommestokkmål i skyggen. Litt lenger nede kom jeg på kanten av ei høy fonn, noe over tre meter. Der hadde dyrene kommet rett mot fonnas høyeste og hoppet opp med en svært skrå mellomsats på 1,8-2 meter høyde. Har bilde av sporene som kommer rett mot fonna. Er nysgjerrig på hvilke dyr dette kan være? Er det sannsynlig at det er ett dyr som har gått flere runder?