Gympie-gympie, med sitt vitenskapelige navn Dendrocnide moroides, er en type brennesle i Neslefamilien (Urticaceae). Som en kombinasjon av brennende syre og elektrosjokk – det er beskrivelsen av de uutholdelige smertene etter et møte med denne planten. Den er en av verdens verste planter, og gir en umiddelbar brennende følelse ved hudkontakt. Smerten vil fortsette å øke den første halvtimen, og vedvare i flere timer, dager, uker eller (angivelig) år.
Denne brenneslen fra helvete, eller rettere sagt østlige Australia, vokser gjerne i forstyrrede områder som bekkekanter og langs stier og veier i regnskogen. Gympie-gympie er en busk som blir rundt 5 meter høy, med store hjerteformede blader og sagtannet bladkant. Bladene og de unge greinene er lodne og pjuskete av små hår. De kan virke innbydende å kose med, men Ikke la deg lure. Hårene er nemlig det vi kaller brennhår, og vil etterlate et traume for livet.
Hår som giftampuller
Brennhår finner vi hos mange arter i neslefamilien, og er ofte plassert på overflaten av bladene. Hos gympie-gympie, og den norske brenneslen, består brennhåret av en lang celle fylt med gift. Veggen på hårcellen er avstivet og sprø, og tuppen på brennhåret knekker derfor lett av ved en enkel berøring. Et knekt brennhår er spiss som en kanyle (sprøytespiss), og trenger enkelt inn i huden. Det er trykkforskjellen som klemme giften fra hårcellen og ut i såret.
Hvor vondt det føles avhenger av hvilken brennesleart man tar på, for eksempel tetthet av brennhår og type gift. For eksempel har den norske brenneslen relativt lav tetthet av brennhår. I tillegg er det også avgjørende hvor stort hudområde som var i kontakt med brenneslen (hvor mange brennhår man berørte), og hvor hard denne kontakten var.
Samme gift som edderkopper og kongesnegler
Det er giften fra brennhårene som gir den brennende følelsen. Giften til vanlig brennesle inneholder for eksempel histaminer, som gir en betennelsesreaksjon med svie og kløe.
Giften til gympie-gympie viser derimot fellestrekk (3D-struktur) med nervegiften til edderkopper og kongesnegler, ifølge en nyere studie. Hudceller som påvirkes av nervegiften til planten får rett og slett problemer med å slå av smerte-signaler.
Også tørka planter kan brenne
Dårlig nytt for de som jobber med naturhistoriske samlinger, også tørka og pressa materiale av gympie-gympie kan brenne – selv etter 100 år i samlingene!
Studier har vist at giften til gympie-gympie er ekstremt stabil (vanskelig å bryte ned) grunnet sin spesielle 3D-struktur. Dette gjør at giften holder seg svært potent over lang tid. Det kan kanskje også forklare hvorfor de som har blitt brent opplever smerter i lange tider etter kontakt med planten.
En annen fascinerende ting med denne planten, er at den kontinuerlig feller brennhårene sine – unge blader er fulldekket med hår, mens tettheten av brennhår reduseres med alderen. Felte, tørre brennhår bæres av vinden. Derfor kan man også kunne oppleve ustoppelig nysing, sviende hals og etter hvert en blødende nese av å kun oppholde seg i nærheten av planten!
Forsvar mot å bli spist
Hvorfor i all verden har planten brennhår? Siden planter ikke kan flykte fra farer som truer dem, har de utviklet ulike forsvarsmekanismer for å tåle påkjenninger fra det ytre miljøet der de vokser. Slike forsvarsmekanismer kan enten være mekaniske som torner, tagger, brodder eller nåler, eller de kan være kjemiske.
Gympie-gympie, og vanlig brennesle, har altså en kombinasjon av begge for å beskytte seg mot beitedyr; både stive hår som trenger inn i huden (mekanisk forsvar), og en gift som gir en intens brennende følelse (kjemisk forsvar). Likevel stopper ikke dette den tropiske regnskogkenguruen Thylogale stigmatica fra å spise planten. Dette er for øvrig det eneste pattedyret som ikke ser ut til å la seg påvirke av giften – eller så har de bare lært seg å leve med smertene.
Referanser:
Fu et al. (2007). Why do Nettles sting? About stinging hairs looking simple but acting complex. Functional Plant Science and Biotechnology, 1(1), 46-55.
Gilding et al. (2020). Neurotoxic peptides from the venom of the giant Australian stinging tree. Science Advances, 6(38), eabb8828. https://doi.org/10.1126/sciadv.abb8828
Hurley (2000). Growth dynamics and leaf quality of the stinging trees Dendrocnide moroides and Dendrocnide cordifolia (Familiy Urticaceae) in Australian tropical rainforest: implications for herbivores. Australian Journal of Botany, 48(2), 191-201. https://doi.org/10.1071/BT98006
