Søndag 11.oktober 2020 fant biolog Hilde Skiffard en død OTER (Lutra lutra) på øya Grønningen i Kristiansand. Dette er meget oppsiktsvekkende!!! Dette er det aller første dokumenterte nye funnet av oter på Sørlandet, etter at den forsvant på 1940-60-tallet. Det finnes 7 tidligere observasjoner av oter fra Agderfylkene i perioden 2000-2020, men ingen av disse har foto-dokumentasjon, og man kan ikke utelukke at det dreier seg om forvekslinger med svømmende mink og bever.
Oter var svært vanlig på Sørlandet i tidligere tider. Tenk på alle navnene som betyr oter: Odderøya, Otra, Oddernes…..men jaktstatistikk viser at rundt 1940 var bestanden jaktet ned til et minimum. Deretter kom PCB i naturen og utryddet de siste individene på Sørlandet (Hanne Christensen 1995 se bilde under).
Hvor kan den døde oteren ha kommet fra?
Det spekuleres i hvor den døde oteren på Grønningen kom fra. Kan det dreie seg om rekolonisering til Sørlandet, at oteren har levd og dødd her i Kristiansand? Eller kan det være en død oter som har drevet med havstrømmene fra England, Danmark, eller fra Østfold? Den døde oteren på Grønningen var i dårlig forvatning og kan ha ligget en stund i sjøen. Kraniet og vevsprøve til DNA er sikret på Naturmuseum og botanisk hage, UiA.
Hva truer oterbestanden?
Det er en pågående global nedgang i oterbestanden, og på verdensbasis er den klassifisert som NT (Nært Truet; Rødlista 2015). I Norge forsvant oteren fra sørlige deler av Norge på 1940-1960 tallet (hovedårsak var jakt og deretter PCB), og er i dag kun vanlig i nordlige og sentrale Norge. Sør for Bergen finnes få individer. Det har pågått en bestandsnedgang på 30-50% i Norge i løpet av 23 år fram til 2013 (3 otergenerasjoner), og oter har da fått status som VU (Vulnerable= sårbar) i Norge. Årsakene til nedgangen i oterbestanden kan være forurensning med biocider og organiske gifter (PAH mm), endringer i vassdrag, påkjørsler, drukning i fiskeredskap og faunakriminalitet.
