Ordet «orm» er en fellesbetegnelse på alle slags krypende dyr, fra meitemark og flatorm, til stålorm og slange. «Orm» er derfor ikke en vitenskapelig betegnelse. Klassen Reptiler (=Krypdyr) deles inn i 4 undergrupper: Skilpadder, krokodiller, broøgler og skjellkrypdyr. Skjellkrypdyr (Squamata) består av slangene, øglene og ormeøglene, og disse utgjør 96% av alle nålevende reptilarter, altså ca 8000 arter. I Norge har vi opprinnelig 2 øglearter (stålorm og nordfirfisle) og 3 slangearter (hoggorm, buorm og slettsnok).
Stålorm (Anguis fragilis) er en øgle uten bein, og ikke en slange. Stålorm har lite hode, rødlige øyne og en blank og stiv kropp med masse små skjell rundt hele kroppen, og kan kaste halen slik firfislene kan. Foto: Beate Strøm Johansen.
Stålorm (Anguis fragilis) er ikke en slange. Stålorm er en øgle og er egentlig en firfisle uten bein. De har små anlegg til frambein og bakbein på et tidlig stadium av fosterutviklinga, men de har rester av bekken- og skulderknokler i skjelettet som voksne. Under hvert skjell i lærhuden ligger en liten beinplate som gjør at stålormene blir stive og langsomme i bevegelsene, og er stiv og hard å kjenne på. Stålorm har også et øvre og nedre øyelokk og kan blunke, men det kan ikke slangene. På engelsk kalles stålorm ofte for «legless lizard».
Stålorm Anguis fragilis har kastet deler av halen for en god stund siden, og såret har grodd fint og blir til en avrundet tupp. Dette er et ungdyr som fremdeles har nyfødtfargene med mørke kroppsider og tydelig mørk tynn ryggstripe. Hunnstålormene beholder disse nyfødtfargene, men blir litt blassere i fargekontrasten. Foto: Beate Strøm Johansen.Her er de tre slangeartene vi har i Norge. Til venstre: Hoggorm (Vipera berus). I midten: Buorm (Natrix natrix). Til høyre: slettsnok (Coronella austriaca). Legg merke til at ryggskjellene er små og ganske runde, mens på hodet er noen skjell større. Fotos: Beate Strøm Johansen.
Her ser du de tre slangeartene vi har i Norge. Slanger kan strekke ut tungen uten å åpne munnen, men det kan ikke stålorm. Det er fordi slanger har en utskjæring i overleppa som gjør at tunga kan stikkes ut. Slik får slangene informasjon om lokalmiljøet. Stålormen tunge er bred og flat og grårosa og ender i to korte spisser
Slanger har en utskjæring i overkjeven som gjør at de kan stikke ut tungen for å «lukte» uten å åpne munnen. Derimot må stålormer (som er øgler) åpne munnen sin for å stikke ut tungen. Dette er en buormhunn Natrix natrix fra Kristiansand med nydelig svart tunge. Foto: Beate Strøm Johansen.Dette er en død hoggorm (Vipera berus) som ligger med buksiden opp. Man ser tydelig de brede bukskjellene som er helt annerledes enn de små ryggskjellene. Foto: Beate Strøm Johansen.Overkjørt stålorm (Anguis fragilis). Det er enkelt å se at dette er en stålorm og ikke en slange fordi stålorm har små skjell på hele kroppen. Det er bare å snu på den, så vil du se det. Foto: Beate Strøm Johansen.
Slanger har to typer skjell rundt kroppen: 1) små ryggskjell og 2) brede og smale bukskjell. Stålorm og andre firfisler har bare en type små skjell rundt hele kroppen. Hvis du finner et overkjørt dyr som du lurer på er en slange eller en stålorm, så vipp den rundt og se på begge sider av kroppen. Hvis dyret har små skjell på både buksiden og ryggsiden, så er det en stålorm.
Dette er en død stålorm (Anguis fragilis) som ligger med buksiden opp. Dette individet har en mørk bukside, mens andre kan ha lysere bukside. Du ser at stålorm ikke har de brede buksjellene som slanger har. Du ser godt at halen er mye lenger enn kroppen. Halen starter ved kloakkåpningen, som sees som en sprekk der den tykke kroppen plutselig går over til en tynnere hale. Foto: Beate Strøm Johansen.
Stålorm har en lang hale som vokser hele livet og blir lengre og lengre. Unge stålormer har hale som er kortere ann kroppen, men etter hvert blir halen lengre enn kroppen. Hos nyfødte utgjør halen 31% av totallengden, mens hos voksne utgjør halen ca 55% av totallengden. Hos slanger er kroppen lang og halen kort (halen er maksimalt 30% av totallengden hos slanger). Grensen mellom kropp og hale er ved gattet (kloakkåpningen).
Stålorm (Anguis fragilis) bukside. Du ser at stålorm har bittesmå tette skjell også på buksiden, og er glatt og skinnende både på buken og på ryggen. Foto: Beate Strøm Johansen.Stålorm (Anguis fragilis) ryggside. Du ser at stålorm har bittesmå skjell på ryggen også. Dette er en gravid hunnstålorm. Halen starter der den tykke kroppen plutselig blir smal. Hun har tidligere i livet kastet den ytterste delen av halen, derfor er ikke halen lenger enn kroppen. Den avrundete halestumpen er typisk for dyr som har kastet halen, og såret har grodd fint. Foto: Beate Strøm Johansen.
De fleste firfisler kan kaste deler av halen hvis de blir angrepet av en fiende. Den avkastete halebiten fortsetter å bevege seg en lang stund, og vil forhåpentligvis tiltrekke seg fiendens interesse mens dyret kommer seg i sikkerhet. Såret der halen løsnet gror fort, og det blir en karakteristisk avrundet spoleformet spiss der halebiten løsnet. Slanger kan ikke kaste halen.
To stålormer i parring. Det er vanlig at hannen biter et godt tak rundt nakken til hunnen. Du ser at det er litt fargeforskjell mellom kjønnene; hannen er blek rundt hele kroppen mens hunnen har mørke kroppsider og en tynn mørk ryggstripe. Hannen har også større hode og tykkere nakke. Foto: Beate Strøm Johansen. Alle øgler og slanger må skifte den ytterste huden, og under er det dannet ny hud. Øglene skifter hud i biter, mens slangene skifter hele huden i ett stykke som vrenges av. Her på bildet ser du en stålorm som mister en bit av det ytre hudlaget sitt. Voksne øgler og slanger skifter hud 2 ganger per sommerhalvår, men hvis de vokser fort så skifter de hud oftere. Denne stålormen byttet skinn 29.mai 2021 i Gjerstad, Agder. Foto: Beate Strøm Johansen.
Alle øgler og slanger må skifte den ytterste huden, og under er det dannet ny hud. Øglene skifter hud i biter, mens slangene skifter hele huden i ett stykke som vrenges av. Her på bildet ser du en stålorm som mister en bit av det ytre hudlaget sitt. Voksne øgler og slanger skifter hud 2 ganger per sommerhalvår, men hvis de vokser fort så skifter de hud oftere.
Hos slanger starter hamskiftet rundt leppene ved munnen og slangene vrenger huden bakover hodet og kryper gjennom vegetasjon eller trange fjellsprekker for å gni huden bakover. Dette er slettsnoken Ellie som bytter ham 24.juli 2019. Foto: Beate Strøm JohansenSlettsnoken Ellie er godt i gang med å gni av seg hammen sin 24.juli 2019 i Kristiansand. Skinnet vrenges bakover, så når man finner slange-hammer så er de alltid på vrangen. Foto: Beate Strøm Johansen.Dette er buksiden til en død hannslettsnok. Hannene hos denne slangearten har ofte gulorange hals, og halen er lengre enn hos hunnslettsnokene. Vi ser at bukskjellene er brede og smale, typisk for våre slanger. Foto: Beate Strøm Johansen.
Buksiden hos slanger har brede buksjell som ser helt annerledes ut enn ryggskjellene. Siden våre tre slangearter har ulik farge og mønster på buksiden, så er det lett å finne ut hvilke arter de er. Hoggorm har oftest ensfarget sort bukside (noen hoggorm kan være mørkorange-røde), og slettsnok har oftest ensfarget mørkegrå bukside mens hannslettsnokene ofte har orange hals og noen ganger helt orange bukside. Buormen skiller seg ut ved å ha flekkmønster i sorte og hvite flekker på buken, og dette mønsteret er lit hele livet og kan benyttes til individgjenkjenning.
Dette er buksiden til en buorm (Natrix natrix). Buormer har et karakteristisk mønster på buken i svarte og hvite felt som minner om pianotangenter. Du ser at også buorm har brede og smale bukskjell, slik alle våre slangearter har. Foto: Beate Strøm Johansen.
