Kategorier
Zoologi

Fugleungene flytter ut fra hjemmeområdet

Siden 2007 har 34 småfuglkasser og 4 stærkasser i park- og skogområdet rundt naturmuseet blitt fulgt opp hver vår for å registrere antall og arter av hullrugere. Alle fugleungene blir ringmerket såfremt de ikke rekker å hoppe ut før kontrollene skjer. Også noen voksne hekkefugler blir fanget for ringmerking eller kontroll.

I de 17 årene som kassene har blitt fulgt opp, har Roar Solheim ringmerket 1281 hullrugere. Størstedelen (1190) er reirunger, mens 91 voksne hekkefugler også har fått ring. Det er ringmerket flest kjøttmeiser (591 fugler, hvorav 27 voksne), med blåmeis på andreplass (488 fugler, hvorav 50 voksne). Andelen voksne er høyere for blåmeis enn for kjøttmeis. Det skyldes at voksne kjøttmeis sjeldent blir fanget i kassene, fordi de lettere kan forlate egg hvis de håndteres gjennom fangst. Her er blåmeisen en mye «tøffere» fugl, som tåler å bli fanget, ringmerket og sluppet inn igjen i fuglekassa. Som regel blir da fuglen liggende og ruge videre.

Denne kjøttmeisungen er klar for å forlate fuglekassa, og har fått en ring på høyre bein. Kjøttmeis har vært den dominerende kassebrukeren i museets fuglekassefelt. Foto: Roar Solheim

Det er merket 84 svarthvit fluesnappere. Mens det kan være opp mot 8-10 kull av både kjøttmeis og blåmeis som starter hekking i kassene, har det aldri blitt registrert mer enn to kull av svarthvit fluesnapper. De to andre artene som inngår i merketallene er spettmeis (55 fugler, hvorav 3 voksne) og stær (63 individer, hvorav 1 voksen).

Det er 20 voksne fugler som er kontrollert som tidligere ringmerkede individer. Det første året (2007) ble en voksen blåmeis og en svarthvit fluesnapper hunn kontrollert med ring. Disse ble ringmerket av andre utenfor studieområdet. Fra 2008-2023 er 18 voksne hekkefugler kontrollert. Bare to av disse var tidligere ringmerket som unger i kassene, de andre var ringmerket i et tidligere år som hekkefugler rundt museet. De flest som kontrolleres, blir gjenfunnet i kassene året etter at de har blitt merket som hekkefugler. Rekorden innehar en blåmeis, som hekket som ettåring i 2015. Den ble kontrollert som hekkefugl også i 2017, 2018 og 2020. En blåmeis merket utenfor studieområdet hekket i kassene tre år på rad 2007-2009.

Larver av målere, slik denne ringmerkede blåmeisen bringer til ungene sine, er viktig mat for mange fugleunger. I år med lite insekter mislykkes mange fugler med hekkingen fordi ungene sulter i hjel. Foto: Roar Solheim.

Fram til og med 2018 var det kjøttmeisene som dominerte som kassehekkere, med flest ringmerkede unger, men fra 2019 overtok blåmeis som den mest produktive arten med flest unger (se figuren). Både i 2022 og 2023 er forskjellen påfallende med rekordmange blåmeisunger (59 stykker ringmerket). Det er ikke lett å finne forklaringer til denne endringen, men variasjoner i produksjon av insekter og målerlarver på trærnes bladverk kan være viktige årsaker. Det er i alle fall tydelig at meisene noen år har store problemer med å finne nok mat til ungene sine. Selv om de starter med store kull på 8-12 unger, faller de fra én etter én fordi foreldrene ikke finner nok mat. Til slutt blir det kanskje bare 2-3 unger som vokser seg store nok til å kunne forlate reiret.

Kartlegging av ungeproduksjonen hos kassehekkende småfugler er viktig for å kunne følge faunaen og eventuelle forandringer som kan ha sammenheng med klimaendringer. Slik langsiktig overvåking er en forutsetning for å kunne få mer enn bare antagelser for endringer i naturen.

Abonner på bloggen:
error

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *