Nattravnen er en fugl få har sett eller kjenner til. Men hvis du går ut i skogen en sommernatt kan du være heldig å høre nattravnens forunderlige «sang». Fuglen lager en vedvarende, surrende lyd som kan minne om lyden fra et roterende hjul som på en gammeldags spinnerokk. Det er særlig på kystnære heier og furukledte rabber i Agder at du kan treffe på denne særegne fuglen.
Da Carl von Linné ga nattravnen et vitenskapelig navn, ble den hetende Caprimulgus europaeus. Oversatt til forståelig språk betyr dette «europeisk geitemelker». Navnet baserer seg på en gammel overtro om at nattravnene sugde melk fra geiter og husdyr om natten. Kanskje oppsto denne forestillingen fordi folk observerte nattravner på insektjakt etter mørkets frembrudd der husdyrene beitet. Nattravnen er nemlig en ren insektjeger som fanger store nattsommerfugler og andre insekter etter mørkets frembrudd. Når fuglen sitter stille, ser en at selve nebbet er forholdsvis lite. Bak nebbet skjuler det seg derimot et stort gap, og det er dette som hjelper fuglen til å kunne fange flyvende insekter om natten. På mange måter jakter nattravnen slik tårnseilerne gjør om dagen, ved å bruke gapet nesten som en «trålpose» i lufta.
Nattravnen er en tropisk fugl som tilbringer mesteparten av året i sørøst-Afrika. Sommerstid trekker fuglene til Europa for å hekke. Fuglen legger to egg rett på bakken, gjerne mellom røsslyng på fjellgrunn. Nattravnene ankommer som regel i mai, og utover i mai og juni er det mulig å høre nattravnhannens nattlige spillyder. Hannen har hvite flekker på de lengste vingefjærene og på de ytterste stjertfjærene. Disse viser den ofte fram i flukten hvis den oppdager en konkurrent på sitt område.
Nattravnen er ikke større enn en trost, men på grunn av de lange vingene og stjerten kan den virke litt større. Først må du få øye på den, og DET er ikke lett. Nattravnen er nemlig litt av en kamuflasjemester. Fjærdrakten er et spraglete mønster av mørke, brune og lyse flekker. Fuglen sitter gjerne stille på bakken eller på en furugrein om dagen. Da er det nesten umulig å oppdage den inntil den blir skremt og flyr opp på kort hold.
Det finnes omkring hundre arter av nattravner i verden. Bare en av dem trekker til Nord-Europa for å hekke.