Kategorier
Uncategorized

NÅ KARTLEGGES SORTE SLANGER OG FIRFISLER

et citizen science project!

Melanistisk=sort hoggorm (Vipera berus) i Kristiansand. Her er sorte slanger vanlige. Nå prøver herpetologene å finne ut HVOR vanlige er de sorte individene i forhold til de normalfargete. Dette ønsker vi at publikum hjelper til med. Foto: Beate Strøm Johansen.

I Norge ser det ut til at vi har en svært høy andel melanistiske buorm og spesielt hoggorm, men at sorte firfisler er mer sjeldne. Vi tror at det er forskjell mellom regioner.

Nå ønsker noen norske herpetologer å systematisere dette for publisering etter at herptilsesongen 2020 er ferdig. Vi trenger hjelp fra publikum! Her kan DU bidra!

Vi samler inn observasjoner av mørke slanger og firfisler både fra i år og fra tidligere år (gjerne langt tilbake i tid), og trenger disse opplysningene:

  1. Art (helst) eller «mørk/sort slange»
  2. Sted, både nøyaktig stedbeskrivelse og navn på nærmeste større sted og kommune. Gjerne GPS-posisjon eller kart med kryss på.
  3. Dato og årstall (eller til nærmeste måned)
  4. Kontaktopplysninger til deg som gir opplysningene, så vi kan kontakte deg hvis spørsmål.
  5. Foto av slangene/firfislene hvis du har
  6. Er dette et tilfeldig enkeltfunn, eller er det en fast populasjon som du besøker regelmessig? Kan du i så fall anslå hvor stor andel av populasjonen som er melanistisk?

Hva er en melanistisk slange/firfisle?

Store Norske Leksikon forklarer det med at «Melanisme er økt dannelse av svart pigment i hud, hår, fjær, skjell eller øyne, som gir individer som er tydelig mørkere enn normalt». Slangene behøver derfor ikke være helt sorte, de kan være mørkere enn normalt. Mange hoggormer er svært mørke, men du kan skimte siksakmønsteret gjennom, mens noen få hoggormer er helt sorte. Mange buormer mangler lyse nakkeflekker og er mørke på hodet, og noen buormer er helt sorte. Alle disse variantene av mørke slanger er melanistiske og omfattes av denne undersøkelsen.

Slettsnok er ikke nevnt til nå fordi det ikke er publiserte funn av melanistiske slettsnoker fra Norge, men det er selvsagt super-interessant hvis noen kommer med et foto av en uvanlig mørk slettsnok. Slettsnoken behøver ikke være kullsort.

Normalfarget slettsnok (Coronella austriaca) i Kristiansand. Melanistiske slettsnok kan være mer skittensvarte til kullsorte. De er ikke ennå observert i Norge, men det er noen få rapportert fra England og Pyrineene.
Foto: Beate Strøm Johansen

HVOR OFTE OPPTRER SORTE REPTILER I ET OMRÅDE? MELANISME-FREKVENS:

Ideelt sett bør vi få en oversikt over hvor stor prosentandel de melanistiske slangene utgjør av hele slangepopulasjonen innen ulike områder.

Derfor ønsker vi å få med oss feltsesongen 2020 slik at flest mulig av hobbyherpetologer kan notere ned hver gang dere ser en vanlig farget slange og hver gang dere ser en melanistisk slange/firfisle.

Vi vet at flere har faste steder som dere besøker for å se reptiler, og vi ber dere om å gjøre litt ekstra gode notater i 2020 for å bidra med data på melanisme-frekvenser.

Det spiller ingen rolle hvor stort studieområdet deres er, eller om dere rapporterer tilfeldige enkeltfunn.

Rapporter opplysningene til en av disse:

Pål Sørensen,  (kasserer i Norsk herpetologisk Forening, herpetolog og slettsnokforsker) epost: pal_sor@hotmail.com  mobiltelefon: 91 55 14 26

Beate Strøm Johansen, (zoolog og forsker ved naturmuseum og botanisk hage, UiA, i Kristiansand, slettsnokforskning) epost:  beate.johansen@uia.no  mobiltelefon:  93 21 86 53

Thor Håkonsen (leder av Norsk Herpetologisk Forening), epost: thor@thorhakonsen.com mobiltelefon: 975 13 200

Melanistisk nordfirfisle, funnet i Vennesla i Vest-Agder. Den er voksen. I dette området er det spesielt mange nordfirfisler. Etter 5 år med besøk på denne lokaliteten er det bare funnet ett eneste melanistisk eksemplar, og det er dette. Foto: beate Strøm Johansen.
Her ser du den melanistiske nordfirfisla fra undersiden. Det vises tydelig at dette er en kjønnsmoden hann. Hvordan kan man se det? Hannene har to hemipeniser som starter ved analåpningen mellom bakbeina, og fortsetter et lite stykke ned i halen på hver side. Derfor får hannens hale en utvidelse øverst ved begynnelsen av halen. Foto: Beate Strøm Johansen.
Nordfirfisle (Zootoca vivipara) som er normalfarget. Du er på fortykkelsen øverst på halen at dette er en kjønnsmoden hann. Om våren, når det er kaldt i været, kan firfislene bli så kalde at de ikke lenger klarer å løpe vekk, så de sitter helt stille på trestammer og stubber. Foto: Beate Strøm Johansen.
Normalfarget nordfirfisle hann. Om våren har han flott orangefarget buk med noen sorte prikker. Halens fortykkelse øverst ved halerota viser at det er en kjønnsmoden hann. I Norge har vi i utgangspunktet kun en firfisleart, nemlig nordfirfisle (Zootoca vivipara). Men arten sandfirfisle (Lacerta agilis) finnes sannsynligvis på norsk side av svenskegrensa. Foto: Beate Strøm Johansen.

Hvorfor være melanistisk?

At dyr forekommer i ulike fargevarianter forklares gjerne med det som kalles balansert seleksjon.

Dette innebærer at det er både fordeler og ulemper ved begge varianter. Derfor vil ikke den ene formen utkonkurrere den andre, og begge kan eksistere ved siden av hverandre.

For vekselvarme dyr som reptiler, vil mørk kroppsfarge kunne gi hurtigere oppvarming, slik at dyret raskere oppnår ønsket kroppstemperatur. Da vil dyret også kunne søke skjul etter kortere tid og dermed være bedre beskyttet mot fiender. Drektige hunner og hunner med egg vil også lettere kunne oppnå gunstige temperaturer for utvikling av egg eller fostre. I tillegg vil også fordøyelsen kunne gå raskere dersom det er lettere å oppnå riktig kroppstemperatur.

At melanisme gir fordeler knyttet til temperaturregulering, burde tilsi at melanisme var vanligere i kalde strøk. Om forekomsten av melanisme varierer med regionale temperaturforhold, er noe av det vi ønsker å få svar på gjennom denne undersøkelsen.

Melanistisk hoggorm funnet i april i Kristiansand. Siksakmønsteret skimtes gjennom den sortaktive hudfargen. Det er helt tydelig at sorte hoggormer er mye mer synlige enn brune hoggormer, og dermed mer utsatt for å bli tatt av rovdyr (predasjon). Likevel er sorte hoggormer i Kristiansand svært vanlig. Foto: Beate Strøm Johansen.

Diskusjonen rundt forekomsten av melanisme hos hoggormen har foregått i ca. 40 år. Flere studier og eksperimenter er foretatt, særlig av svenske herpetologer. Resultatene av disse studiene er ikke entydige. Kort oppsummert kan man si at studiene i en viss grad støtter teorien om fordeler knyttet til temperaturregulering. Noen studier, men ikke alle, rapporterer at melanistiske dyr er større eller tyngre enn normalfargede. Hyppigere formering hos melanistiske hunner er også påvist. På den annen side er melanistiske dyr dårligere kamuflert og dermed mer utsatt for fiender. Dette gjelder særlig når dyrene beveger seg. Derfor er dødeligheten større for svarte hanner i paringstiden, når hannene søker gjennom terrenget på jakt etter hunner. Det er derfor ikke uvanlig at melanisme er mer utbredt blant hunner enn blant hanner i samme populasjon.

Andelen melanistiske individer i en slangepopulasjon kan variere mye fra sted til sted. Trolig er det flere faktorer enn bedret temperaturregulering og økt dødelighet på grunn av predasjon som påvirker forholdet. Forhåpentlig kan årets kartlegging bidra til å gi oss økt kunnskap om dette. Vi håper at du som leser dette og har sett en sort slange eller firfisle, tar deg bryet med å sende en epost til en av kontaktpersonene og fortelle om dette. Hvis du bor i et område der du aldri har sett sorte reptiler, bare normalfargete, så er dette også verdifull kunnskap som du kan melde fra om!

Melanistisk buorm (Natrix natrix). Mangler de lyse nakkeflekkene. Foto: Beate Strøm Johansen.
Vanlig farget buorm med de kjente lyse nakkeflekkene. Foto: Beate Strøm Johansen.
Melanistisk buorm spiller død. Hvis de ikke rekker å stikke av, så legger de seg med buken i været, åpen munn og med tunga ut, og skiller ut en illeluktende væske fra analåpningen. Fiender vil forhåpentligvis tro at det er et stinkende kadaver og la det være i fred. Foto: beate Strøm Johansen.