Slettsnok Coronella austriaca er Norges eneste reptil som står på rødlista. All ny kunnskap som angår denne arten er interessant. Foto: Beate Strøm Johansen.
Tarmsystemet til et dyr består av 4 hoveddeler: munnhule, spiserør, magesekk, tarm. To bachelorstudenter i biologi ved UiA, Ingrid Sand Borgersen og Regine Jåsund, har undersøkt bakterie-innholdet i spiserør og tarm hos 6 døde slettsnoker våren 2023. Her kommer en bildeserie fra disseksjonen av de døde slettsnokene:
Regine Jåsund og Ingrid Sand Borgersen har levert inn sin bacheloroppgave 22.mai 2023. Her er de på disseksjonslab 9.desember 2022 der de lærte å dissekere slettsnok og klippe ut biter av spiserør og tarm av Naturmuseets slangeforsker Beate Strøm Johansen. Foto: Beate Strøm Johansen.Ingrid Sand Borgersen måler kroppslengde og halelengde på en av slettsnokene før slangen klippes opp. Hver slettsnok ble også veid, kjønnsbestemt og fikk et eget registreringsnummer. Foto: Beate Strøm Johansen.
Naturmuseum og botanisk hage har vitenskapelige samlinger, også en reptilsamling der døde slanger oppbevares i fryser. De døde slangene er oftest blitt overkjørt, og leveres inn av publikum fra hele landet. Det kommer nye døde slanger hvert år av alle de tre slangeartene i Norge (buorm, hoggorm, slettsnok). Dette gjør at Naturmuseet over tid har et stort nok materiale til å kunne tilby ulike problemstillinger til biologistudenter. Slangene har til nå blitt brukt til Populasjonsgenetikk, morfologi, diettanalyse (DNA-sekvensering av mageinnhold), og nå mikrobiota-analyse (DNA-sekvensering av bakterier i tarmsystemet).
Regine Jåsund har begynt å klippe opp buksiden på en av de døde slettsnokene fra reptilfryseren til Naturmuseum og botanisk hage, UiA. Foto: Beate Strøm Johansen.De døde slettsnokene får et eget registreringsnummer og blir målt og veid og fotografert før de dissekeres. Foto: Beate Strøm Johansen.En av slettsnokene er blitt klippet forsiktig opp fra buksiden, og her tyter noe av mageinnholdet ut. Denne slettsnoken hadde nettopp spist et kull med stålormunger før slettsnoken ble drept av katt. Mageinnhold og vevsprøve ble også ivaretatt på egne rør i fryseren under disseksjonen. Foto: Beate Strøm Johansen.
Hva er inni en slange?
Det er ikke helt enkelt å forstå hva som er hva inni kroppen på en slange! Naturmuseum og botanisk hage, UiA, var så heldige å få besøk av den erfarne reptilspesialisten Pål Sørensen som lærte opp Beate Strøm Johansen i slangedisseksjon.
Det er ikke helt enkelt å forstå hva som er hva inni kroppen på en slange! Naturmuseum og botanisk hage, UiA, var så heldige å få besøk av den erfarne reptilspesialisten Pål Sørensen som lærte opp Beate Strøm Johansen i slangedisseksjon. Foto: Beate Strøm Johansen.
Vi finner spiserør og tarm
Her har vi fått tak i en del av spiserøret, og skal klippe av ca 1,5cm til analyse av mikrobiota. I tillegg ble en tilsvarende bit av tarmen etter magesekken klippet ut. Denne slettsnoken har spist en voksen stålorm. Stålormen er lagt på oversiden av slettsnoken. Foto: Beate Strøm Johansen.En bit av spiserør er klippet av og ligger øverst i bildet på studentens plasthansker. Nederst til venstre i bildet ligger en bit av en voksen stålorm som denne slettsnoken nylig hadde slukt da den døde. Foto: Beate Strøm Johansen.
DNA-lab på UiA
Audun Slettan er molekylærbiolog på UiA og medveileder på denne bacheloroppgaven med DNA-sekvensering av tarmbakterier hos slettsnok. Her gir han opplæring i nanodrop-maskinen. Foto: Beate Strøm Johansen.Regine Jåsund legger på en dråpe på nanodropmaskinen som blant annet måler Dna-innhold. Dette er konsentrasjonsarbeid. Ingrid Sand Borgersen følger spent med og er klar med mobilen for å ta bilde av skjermen med resultatene. Foto: Beate Strøm Johansen.Audun Slettan viser hvordan man forsiktig pipetterer ned i gelelektroforesen. Deretter var det studentenes tur til å gjøre det. Hvis det er DNA tilstede, vil dette vises som blå bånd. Foto: Beate Strøm Johansen.Audun Slettan viser hvordan en av PCRmaskinene virker. Her er to andre bachelorstudenter også med på bildet til ventre. Foto: Beate Strøm Johansen.
Hva fant studentene ut?
DNA fra tarm og spiserør hos slettsnok ble til slutt sekvensert på UiAs egen sekvenseringsmaskin. Studentene fant en lang liste med bakterier, blant annet streptokokker, stafylokokker og salmonella enteridis. Dette betyr at alle som håndterer slanger, bør være ekstra nøye med håndhygienen! Det er ikke uventet at det ble funnet salmonella i tarmsystemet hos slettsnok, fordi reptiler generelt er kjent for å kunne ha salmonellabakterier. Men det er lite kjent hvilke arter i Norge som har salmonella. Tarmbakterier hos slettsnok Coronella austriaca har aldri før blitt forsket på, og Naturmuseet/UiA bidrar med helt ny viten for verden!
Veien videre….
Ingrid og Regine har fått lønnsmidler fra UiA sitt program «Student i forskning» og vil framover analysere hvor mye tarmbakterier det er i munnhulen hos slettsnok. Foto: Beate Strøm Johansen.
Veien videre vil bli å sende en større mengder DNA fra tarm og spiserør hos slettsnok til et sekvenseringsfirma i utlandet. Ingrid Sand Borgersen og Regine Jåsund får jobben med å klargjøre disse prøvene. I tillegg vil vi undersøke hvilke bakterier som finnes i munnhulen til slettsnok. Dette er spesielt relevant for slettsnokforskere rundt i Europa som ofte blir bitt av slettsnok under håndtering. Til slutt blir det å publisere dette! Spennende!
Tekst og foto: Beate Strøm Johansen, Naturmuseum og botanisk hage, UiA.
