Kategorier
Zoologi

Miljø-DNA kan brukes på bevergnagde fliser

Spytt med celler fra munnhulen avsettes på treflisene når bever gnager ned trær. Disse treflisene kan samles inn og analyseres ved hjelp av miljø-DNA metoder. Da kan man finne ut hvillken beverart som har gnagd treet, og man kan finne ut om individenes genetiske diversitet, samt til individgjenkjenning. Foto: Beate Strøm Johansen.

Finske forskere har utarbeidet en metode for å utvinne miljø-DNA fra innsamlede bevergnagde pinner og fliser, slik at de kan kartlegge nøyaktig utbredelsen til de to beverartene i Finland. Dette kan du lese mer om i deres nye publikasjon i Wildlife Biology 2021:

Wildlife Biology, 2021(3):wlb.00808 (2021). https://doi.org/10.2981/wlb.00808

I Finland har de den uheldige situasjonen at både Eurasiatisk bever (Castor fiber) fra Norge og Canadisk bever (Castor canadiensis) fra USA ble satt ut i Finland på 1930-tallet etter at den finske beveren (C.fiber) var blitt utryddet. Siden det er den Eurasiatiske beveren som er den opprinnelige arten, så ønsker finnene å begrense utbredelsen til den Canadiske beveren som er litt større og får større ungekull og kan utkonkurrere den Eurasiatiske beveren. Siden disse to beverartene ser helt like ut, og det ikke ønskes å jakte på den Eurasiatiske arten, så er det et behov for å finne ut nøyaktig hvilken beverart som bruker hvilke beverhytter.

Ved å samle inn ferske gnagde beverfliser i nærheten av beverhytter rundt i hele Finland, så kunne forskerne finne ut hvor de to beverartene holdt til. Foto: Beate Strøm Johansen.

Forskerne benyttet seg av Citizen science til å få samlet inn 10 stk beverfliser fra hver spiseplass rundt i hele Finland. Det ble lagt ut nøyaktig informasjon om hvordan publikum skulle samle inn de bevergnagde flisene på relevante nettsider. Fordelen med denne metoden er at den ikke er til plage for beverne (non-invasiv metode), og treflisene er enkle å samle og oppbevare. I publikasjonen beskriver forskerne nøyaktig hvordan de har gått fram i laboratoriet, slik at denne metoden nå kan benyttes her hos oss.

Dette kartet er hentet fra publikasjonen i : https://bioone.org/journals/wildlife-biology/volume-2021/issue-3/wlb.00808/A-non-invasive-DNA-based-method-for-beaver-species-identification/10.2981/wlb.00808.full De grønne prikkene viser utbredelsen til den Eurasiatiske beveren, mend de røde firkantene viser utbredelsen til den Canadiske beveren. De blå prikkene viser der begge artene lever om hverandre (sympatrisk), og det er spesielt her som miljø-DNA analysene kommer til nytte, slik at beverjakt kun utføres mot den Canadiske arten.

I områder med blå prikker lever begge beverartene sammen, og det er spesielt her som den Canadiske arten kan utkonkurrere den Eurasiatiske arten. Ved å finne ut nøyaktig hvilken beverart som bor i hvilken hytte, kan jakt rettes mot den arten som er uønsket i landet. I tillegg til at miljø-DNA analyser av bevergnagde fliser sier forskerne hvilken art som bor hvor, så kan metoden også brukes til å identifisere individer ved å bruke multiple genetiske markører. Man kan også undersøke om bevere i enkelte landsdeler har lavere genetisk diversitet og bør få tilført «nytt blod» ved å flytte bevere fra et sted til et annet.

Når bevere gnager, vil celler fra spyttet i munnen klebe seg til treflisene, og disse treflisene kan brukes til å ekstrahere DNA. Det er en stor fordel å kunne bruke gnagerester fra bever til innsamling av DNA-prøver, fordi bever (som er semiakvatiske) går på do i vannet slik at faeces-innsamling til DNA-analyser er vanskelig. Hos landpattedyr er dette derimot en vanlig metode. Foto: Beate Strøm Johansen.
Abonner på bloggen:
error

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.