Kategorier
Geologi

Russland og deres reserver av viktige mineraler

Den russiske invasjonen i Ukraina har sjokkert mennesker verden over. Krigens brutalitet og ufattelige menneskelige lidelser gjør inntrykk på oss alle, og vi opplever den største humanitære krisen i Europa siden andre verdenskrig. Putins maktbruk har ført til at store deler av det internasjonale samfunnet har innført sanksjoner mot Russland. Den russiske økonomien skal strupes slik at krigsmaskinen til slutt går i stå, men dette vil også få konsekvenser for verdenssamfunnet. Vi kan oppleve at tilgangen på nødvendige ressurser blir mer begrenset og at priser går til værs. Russland er Europas klart viktigste leverandør av olje og gass, og noen land har gjort seg helt avhengige av russiske petroleumsprodukter. Vi kan også komme til å merke det når det gjelder andre mineralressurser, mange av dem helt nødvendige i vår høyteknologiske hverdag eller for den saks skyld for å brødfø oss.

Et land med enorme naturressurser

Russland er det landet i verden som har de største reservene av mange mineraler. Det er ikke overraskende landets enorme størrelse tatt i betraktning. Noen av metallene og mineralene Russland er blant verdens ledende (topp fem) produsenter av er jern, magnesium, nikkel, kobolt, titan, gull, sølv, platinametaller, vanadium, wolfram, diamant, svovel og fosfatmineraler. De er Europas største produsent av sjeldne jordartsmetaller og uran, og i tillegg er det store reserver av kobber, bly, sink, krom, mangan, molybden og tinn. Russlands mineralressurser er stort sett drevet av selskap eid og kontrollert av oligarker, og de boikottes nå av USA, EU og andre vestlige land. Mange av de rike mineralforekomstene er lokalisert i Sibir og Uralfjellene, men det er også forekomster andre steder slik som på Kolahalvøya, Karelen og i de østligste deler av Russland. Det er estimert at jernmalmforekomster nær den ukrainske grensen kan ha så mye som en sjettedel av verdens reserver. Ukraina er selv en stor produsent av jern, titan og mangan.

Dominans på verdensmarkedet

Et av de toneangivende selskapene heter Norilsk Nickel (Nornickel). De står for 9% av verdensproduksjonen av nikkel og hele 35% av verdensproduksjonen av palladium, i tillegg til betydelige mengder kobber, kobolt, platina, rhodium, gull og sølv. Nikkel er et svært viktig metall som brukes mye som tilsetning til rustfritt stål, overflatebehandling av andre metaller (for å beskytte mot korrosjon) og også til myntproduksjon og i smykker. En stor nikkelgruve ved Norilsk i Sibir står for storparten av produksjonen. Platinametallet palladium brukes i elektronikkindustrien, i katalysatorer i biler, i tanntekniske legeringer, i keramiske kondensatorer og i smykker som ingrediens i «hvitt gull». Platina har mange av de samme anvendelsene, og er meget nyttig fordi det er svært korrosjonsbestandig selv ved høye temperaturer. Den glinsende overflaten på ringen din av hvitt gull er sannsynligvis en tynn film av rhodium, som også er et edelt platinametall.

Bred anvendelse av mange metaller

Nikkel (og naturligvis jern) er ikke de eneste metallene som produseres i Russland som brukes i stål. Det gjelder også mangan, kobolt, krom, vanadium, titan og molybden. Tilsetning av disse metallene gir stålet spesifikke egenskaper.

Nikkelholdig magnetkis og kobberkis fra Flåtgruven, Evje og Hornnes. Nikkelforekomstene i Evje la grunnlag for Nikkelverket i Kristiansand. I dag er det i hovedsak kanadisk nikkelmalm som foredles ved Nikkelverket.
Foto: © NBH

Mangan har den egenskapen at det fjerner svovel og oksygen, i tillegg til at det gjør stålet sterkere og seigere. Metallet brukes også i andre legeringer med aluminium, magnesium og kobber.

Kobolt var tidligere mest kjent for å lage blåfarge i glass, men i dag brukes det mest i fremstilling av temperaturbestandige og harde legeringer.

Krom gjør legeringer korrosjonsbestandige og gir en blank, beskyttende overflate til jern og stål.

Vanadium, i form av ferrovanadium (legert med jern), har noenlunde samme effekt som mangan ved tilsetning til stål ved at det deoksiderende og gir et sterkt stål. Vanadium brukes også i titanlegeringer sammen med aluminium. Slike legeringer brukes i alt fra jetmotorer til tannimplantater.

Titan har meget stor industriell betydning på grunn av dets lave tetthet, store styrke og korrosjonsbestandighet. Det brukes av og til i stål i form av ferrotitan for å gjøre det rustfritt. Der hvor det er korroderende omgivelser, som for eksempel i kjemisk industri eller i offshore-installasjoner, egner titanlegeringer seg godt. Titan har ingen fysiologisk virkning på kroppen og kan derfor brukes til proteser.

Molybden gir også stål større styrke og seighet. Slikt stål brukes ofte i verktøy, tannhjul og i fly- og bilindustrien. Under 2. verdenskrig var molybden ettertraktet fordi det forsterket stålet i panservogner.

Molybdenglans fra Knaben, Kvinesdal. Molybden var etterspurt av den tyske krigsmaskinen under andre verdenskrig, og for å hindre dem i å få tak i det bombet de allierte Knaben-gruvene to ganger.
Foto: © NBH

Wolfram er det metallet som har høyest smeltepunkt (3422 °C). Wolframlegeringer brukes bl.a. i filamenter til glødelamper, i røntgenrør, i våpenindustrien og til beskyttelse mot stråling. Kina er den dominerende produsenten, men produksjonen i andre land øker, og Russland er den tredje største produsenten.

Når det gjelder sjeldne jordartsmetaller er Kina enda mer dominerende, og Russland kommer et stykke ned på listen selv om de er Europas største produsent. Sjeldne jordartsmetaller omfatter scandium, yttrium og grunnstoffene fra nr. 58-71 i det periodiske system, herunder lantan, cerium, neodym og samarium. Disse metallene har et meget bredt bruksregister innen moderne teknologi. Særlig kraftige magneter inneholder legeringer av neodym og jern eller samarium og kobolt.

Gjødsel

Det er verdt å påpeke hvor viktig mineralet apatitt er. Dette mineralet er en essensiell ingrediens i fosfatbasert kunstgjødsel. Russland har store forekomster på Kolahalvøya. Naturgass er viktig i andre, nitrogenbaserte typer kunstgjødsel. Gjødselprisen har skutt i været i lys av krigen, og dette får store ringvirkninger for produksjon av mat.

Apatitt fra Gloserhei, Froland. Norges største gruve lå i Bamble, med produksjon av opptil 10000 tonn i året.
Foto: © NBH

«Urban Mining»

Sett i lys av knapphet på ressurser er det viktig at man resirkulerer elektronikk. Dette gjelder om det er militære konflikter som er årsaken til ressursknappheten eller ikke, men når en så viktig produsent av nødvendige metaller og andre mineralske råstoffer ikke lengre kan (eller får) levere produkter kan det påvirke både tilgang og pris. Sanksjonene rammer ikke bare Russland, men de påvirker også landene som sanksjonerer.

Etter at krigen har vart i mer enn tre måneder kan man spørre seg om sanksjonene i det hele tatt har hjulpet i særlig grad. Rubelen er nå sterkere enn den var før krigen, og land som India og Kina har økt sin import fra Russland. Russland får fortsatt inntekter fra olje og gass.

Abonner på bloggen:
error

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.