Hvis du har vært i Skoleenga, UiA, den siste tiden, har du kanskje fått med deg at det er noe rart som har skjedd der i våres. Det er satt opp mange flagg i gressbakken. Hvor kommer flaggene fra? Hvem har satt dem der? Og hva er hensikten med å ha dem der?
Flaggene markerer utplanting av Solblom (Arnica montana), en sterkt truet art. Utplantingen er en del av prosjektet BIOMANG, UiA, som Naturmuseet er en del av. Målet med utplantingen er ikke bare bevaring av solblommen, men også et håp om at dette kan bidra til økt oppmerksomhet, kunnskap og kompetanse for bevaring av biologisk mangfold.
Solblom (Arnica montana)
Solblom (Arnica montana)er en plante i kurvplantefamilien som opprinnelig har hatt stor utbredelse i Sør-Norge. Planten kjennetegnes ved at de avlange bladene er samlet i en rosett ved bakken. Solblommen blir 20–60 cm høy med én eller noen få store, guloransje blomster (5–7 cm brede) med sterk lukt. Den blomstrer i juni–juli. Solblommen finnes i kulturmark på kalkfattig og mager jord i slåtte- og beitemarker, og langs veier og stier. Den trives best på ugjødsla mark, og ved sein slått eller beiting. De siste 10–15 årene har solblommen gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing etter at beiting og slått har opphørt. I 2021 ble solblom vurdert som «sterkt truet» på den norske rødlista.
Innsamling og produksjon av pluggplanter
I 2021 samlet Naturmuseum og botanisk hage, UiA, inn frø fra solblom. Dette ble gjort for å hjelpe til med å bevare den sterkt truede planten. De fleste frøene ble sendt til nasjonal frøbank ved Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo. Noen av frøene ble brukt til å produsere pluggplanter ved Naturmuseet. Forskningstekniker og gartner, Reidun Mork, har vært ansvarlig for denne produksjonen. Plantene ble senere satt ut i Skoleenga, som er tilknyttet den botaniske hagen til naturmuseet.
Skolebesøk og utplanting
19. mai 2022 fikk naturmuseet besøk av 60 elever fra 2. trinn på Lovisenlund skole. Deres oppdrag var å plante ut pluggplantene av solblom i Skoleenga. Skoleenga har de siste årene vært skjøttet som ei slåtteeng i et prosjekt som Naturmuseet har fått tilskudd til gjennom midler fra Miljødirektoratet. Formålet med tilskuddet er å ta vare på ville, pollinerende insekter.
Elevene hadde arbeidet med solblomprosjektet på skolen, og var godt forberedt da de møtte opp. Hver elev hadde lagd et eget skilt med nummer og navn på den enkelte planten. Det vil si at hver plante som er plantet ut i Skoleenga har fått et egennavn i tillegg til artsnavnet. Elevene skal følge med på hvordan det går med plantene gjennom sommeren, og blant annet måle og notere ned hvor mye de vokser. I tillegg vil de hjelpe oss med å rette oppmerksomhet mot prosjektet. Solblom-prosjektet har blitt utviklet i samarbeid med kontaktlærerne på 2. trinn: Anne Parul Breen, Pål Ellingsen, Rebekka Sørhaug Ekrene og Linn Christine Farbergshagen, og universitetslektor Anne Lien ved Institutt for naturvitenskapelige fag.
Skoleenga – et mangfoldig klasserom
Prosjektet er en del av et langsiktig samarbeidprosjekt som vi har kalt Skoleenga – et mangfoldig klasserom som ble etablert i 2018. Skoleenga er en felles arena og utvidet læringsrom for både Naturmuseet og Skolelaboratoriet i naturfag hvor elever, lærere, studenter og forskere, og befolkningen ellers, kan studere mangfoldet og samspillet mellom de ulike organismene i enga, oss selv inkludert. Målet er å kartlegge, bevare og fremme biologisk mangfold på campus, men også utforske hvordan vi på ulike måter kan lære og undervise om dette mangfoldet. Vi ser for oss Skoleenga som en møteplass hvor alle parter kan forske og bidra til utvikling av ny kunnskap.
Historie og skjøtselsplan
Frøene fra solblommen ble samlet inn i det gamle kulturlandskapet på Eidså i Greipstad i tidligere Songdalen kommune, 2. august 2021 av Asbjørn Lie ved Naturmuseum og botanisk hage. Den eldste innsamlingen herfra er gjort av Haakon Damsgaard, bestyrer av Botanisk avdeling ved Kristiansand Museum mellom 1965 og 1974. Lokalt kalles solblommen for tobakksblome.
En skjøtselsplan har blitt utarbeidet for solblommen ved flere lokaliteter i Agder, og planten ble også overvåket ved disse lokalitetene over flere år. Rapporten fra dette arbeidet kan leses her.
En viktig funksjon med Skoleenga er å vise eksempler på hva enkeltmennesker og skoleklasser kan bidra med for å ta vare på sjeldne planter og dyr. Men samtidig er det viktig å ta vare på arten i sitt opprinnelige habitat (in situ-bevaring). Dersom det skulle skje noe med solblompopulasjonen på for eksempel Eidså, er det bra å ha nedfryste frø i nasjonal frøbase på Naturhistorisk museum i Oslo, og i Skoleenga ved UiA (ex situ-bevaring). Vi har rett og slett tatt en back-up av planten. Et overskudd av pluggplanter fra Naturmuseet har i tillegg blitt plantet i ei blomstereng på Odderøya og ved flere private lokaliteter i Kristiansand.
Solblommen på Eidså
Det eldste herbariebelegg er fra 11. august 1962. Haakon Damsgaard var bestyrer av Botanisk avdeling ved Kristiansand Museum fra 1965 til 1974, hvor han bygget opp grunnstammen til Agderherbariet. Agderherbariet er samlingen av herbariebelegg ved Naturmuseet og botaniske hage, UiA.
Høyre: Markus Haugland hjelper til med å telle opp antall blomstrende solblom i enga som ble beitet av kyr. Solblommene i enga til Markus ble telt opp jevnlig i årene 2007 til 2014 for å følge med på hvordan gjenopptatt skjøtsel påvirket plantas utvikling. Foto: Ellen Svalheim. Du kan lese mer om prosjektet her.
Kilder
Svalheim, E. 2007. Skjøtselsplan. Hauane og Lille skoenga, Eidså Songdalen kommune,
Vest-Agder. Bioforsk Øst Landvik, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 115 2007.
Svalheim, E., & Bratli., 2016. Solblom, Arnica montana i åtte lokaliteter i Aust- og Vest Agder. NIBIO rapport Vol. 2, nr 54, 2016
Åsen, P.A. 2007. Minneord over Haakon Damsgaard. Årboka til Agder naturmuseum.
Artsdatabankens artskart
