-Slange-workshop for nye bachelorstudenter
Workshop med nye bachelorstudenter som tar oppgave på slangesopp hos norske slanger
2022 begynte et nytt forskningsprosjekt ved Naturmuseum og botaniske hage, UiA, der formålet er å undersøke om den fryktede slangesopp-sykdommen Ophidiomycosis er kommet til Norge. Beate Strøm Johansen og Malene Østreng Nygård er veiledere for 4 nye bachelorstudenter som skal undersøke mulig forekomst av slangesopp hos buorm Natrix natrix og hoggorm Vipera berus. Bacheloroppgavene skal ferdigstilles i mai-juni 2023, og molekylærbiologiske metoder på DNA-laben ved UiA skal brukes. Gjennom hele sommerhalvåret 2022 har det pågått innsamling av døde slanger og hammer (=slange-skinn) fra våre 3 slangearter i Norge; buorm, hoggorm og slettsnok. Dette materialet må registreres, journalføres, og hammene må artsbestemmes før labarbeidet kan begynne. Vi arrangerte derfor en kort workshop 3. og 4.november 2022 for to av bachelorstudentene (de andre to studentene var på utveksling i utlandet).
På workshopen lærte bachelorstudentene Julie Skjelnes og Ida Rutgerson å innregistrere det innkomne materiale i en felles excelfil, med funnopplysninger og journalnummer til Naturmuseets vitenskapelige samlinger. Studentene lærte også hvordan man leter opp riktig type koordinater på funnstedene, som også skal inn i journalen. Hammer og døde slanger måtte ompakkes til mindre poser påført journalnummer både inni og utenpå posene. Beate veide, målte og kjønnsbestemte de døde slangene, og tok bilder til bruk i ulike forskningsprosjekter. Det skal senere tas vevsprøver fra alle hammer og døde slanger for å inngå i Naturmuseets reptil-samling, der DNA-prøver med journalnummer blir lagret i fryser.
Til sammen er det samlet inn omtrent 250 prøver fra buorm og hoggorm kombinert. Prøvene er en blanding av hudswabbing, miljøDNA, hammer og døde fryste slanger.
Hvordan artsbestemme en slangeham?
Bachelorstudentene skal jobbe i to lag, det ene laget skal undersøke tilstedeværelse av slangesopp hos buorm, og det andre laget undersøker slangesopp hos hoggorm. Derfor er det svært viktig at vi artsbestemmer hammene. Slangene vrenger det gamle skinnet av seg når de skifter ham, slik at innsiden er ut. Da synes ikke mønstre og farger i hammen like godt, og hvis hammen har ligget ute lenge, så er det ennå vanskeligere å se artskjennetegn. Det er 5 kjennetegn vi ser etter for å artsbestemme en ham fra en norsk slange:
- Har ryggskjellene kjøl?
- Kan vi se svake mønster etter siksak eller buormens lyse nakkeflekker?
- Er gattskjellet delt?
- Hvordan ser hodeskjellene ut?
- Hvor mange rader med blanke ryggskjell før det er en rad med kjøl?
Har ryggskjellene kjøl? – punkt 1.
Det vi kaller «kjøl» på ryggskjell er en opphøyd stripe som ligger på langs midt i hvert ryggskjell, unntatt på de nederste radene mot bukskjellene. Siden disse stripene er opphøyd, så fører det til at slangens skinn vil kjennes ru å ta på. Mangelen på kjøl på slettsnokens ryggskjell har gitt slettsnokens navn: slett = glatt. På dansk kalles den for «glatsnog» , mens det latinske navnet Coronella austriaca betyr «liten krone» som henviser til den mørke flekken eller «kronen» som slettsnok har oppå hodet. Buorm og hoggorm har kjøl på ryggskjellene, så vi må benytte andre kjennetegn for å skille hammer fra dem. Når vi finner en ham, så er det første vi gjør å finne ut om det er fra slettsnok eller ikke-slettsnok. Hvis du ikke har med sterke briller, lupe eller har godt syn, så ta et skarpt nærbilde av litt av ryggsiden. Nå kan du zoome inn på bildet på kameraet/mobiltelefonen for å se om hammen har kjøl på ryggskjellene. Under ser du bilde av en slettsnokham uten kjøl på ryggskjell, og deretter en buorm/hoggormham med kjøl på ryggskjellene.
Kan vi se svake mønster etter siksak eller buormens lyse nakkeflekker? – punkt 2
Hold hammen opp mot lyset og se om du kan skimte siksakmønster fra hoggorm eller lyse nakkeflekker fra buorm. Både buorm og hoggorm kan være helt sorte (=melanistiske) og da vil vi ikke kunne se disse kjennetegnene, og heller ikke hvis hammen har ligget lenge ute og er blitt gammel og slitt av vær og vind. Under ser du bilde av en hoggormham med tydelig siksakmønster på ryggsiden, og under er et bilde av en buormham der du tydelig skimter de lyse nakkeflekkene.
Er gattskjellet delt? – punkt 3
Slettsnok og buorm tilhører samme slangefamilie: Snokfamilien Colubridae. Dette er verdens største slangefamilie med flest arter. Hoggorm tilhører Hoggormfamilien Viperidae. Hoggorm har udelt gattskjell, mens slettsnok og buorm har delt gattskjell. Gattskjellet er det siste skjellet på buksiden i overgangen til haleskjellene, og kloakkåpningen sitter rett under gattskjellet. Det er enkelt å se hva som er haleskjell, fordi haleskjellene er todelte, mens bukskjellene er hele og brede. I sjeldne tilfeller hender det at slettsnok eller buorm har et udelt gattskjell. Jeg har sett det hos 2 voksne slettsnok av ca 250 slettsnokindivider. Når du finner en ham, så er det lurt å prøve å pirke den opp så forsiktig som mulig, for å bevare gattskjellet og andre kjennetegn.
Hvordan ser hodeskjellene ut? – punkt 4
Hvor mange rader med blanke ryggskjell før det er en rad med kjøl? – punkt 5
Slangene i Norge har svært forskjellige bukskjell og ryggskjell. Mens bukskjellene er brede, smale bukskinner, er ryggskjellene små og runde/ovale. Når man finner biter av hammer som har kjøl på ryggskjellene, så er det en utfordring å finne ut om det dreier seg om hoggorm eller buorm hvis ikke hodedelen eller gattet er med. Da kan man telle rader av ryggskjell uten kjøl (kjøl=midtstrek inni hvert ryggskjell) på kroppsidene nærmest bukskjellene. Det er 1 kjølfri skjellrad hos hoggorm og 2 kjølfrie skjellrader hos buorm. Kjølene på 2.rad er svakere, men de er synlige. Du ser altså på de to nærmeste radene ryggskjell til buksiden.
Hva er slangesopp?
Slangesoppsykdommen kalles på engelsk Snake fungal disease (SFD), eller Ophidiomycosis, og den skyldes soppen Ophidiomyces ophiodiicola som lever i huden til slanger. I Europa er det hovedsakelig buormer som blir angrepet av denne soppen, men den er påvist en gang hos hoggorm. Det er fortsatt mange land som ikke har sjekket om de har fått denne soppen, siden det var først i 2017 at soppen ble funnet i England og Wales. Imidlertid har slangeforskere og molekylærbiologer i flere og flere land kastet seg rundt og testet om slangene har slangesopp, og i dag vet vi at minst 10 land i Europa har denne soppen i huden på slanger, Det ser ut til at Sveits har høyest frekvens av slanger med slangesopp. Vi har tidligere skrevet om denne slangesopp-sykdommen på Naturbloggen vår i disse to innleggene:
Tekst og foto: Beate Strøm Johansen
