Piggsvin Erinaceus europaeus kom inn på den norske rødlista over truete og sårbare arter i den siste reviderte utgaven november 2021, i kategorien «Nær Truet (NT)». Hva kan vi gjøre for å forbedre leveforholdene til denne arten, for å hindre en videre nedgang i bestandsstørrelse? Dette er bakgrunnen for en ny bacheloroppgave i biologi ved Naturmuseum og botaniske hage og Institutt for Naturvitenskapelige fag, Universitetet i Agder. Vi ønsker at studentene skal finne ut hva slags type habitat piggsvinene velger for å finne mat, hvor langt de går hver natt, hvor store leveområder de har, hvor ofte de skifter bolplass, og hvor velger de bolplass. Og ikke minst – finner piggsvinene nok bolmaterialer i et vanlig, representativt norsk urbant boligområde? Og når legger de seg til ro om høsten for å gå i vinterdvale, og hva slags bolplass velger de da?
Publikum og media bidro til å finne piggsvinene i Kristiansand
Bachelorstudentene Sophie Albertsen og Marius Stener Floden begynte det praktiske arbeidet i juni 2022 med å be media om hjelp. Både NRK radio Sørlandssendinga og avisa Fædrelandsvennen bidro med å be publikum om å melde fra om hvor man finner piggsvin i Kristiansand. I løpet av 2 uker i juni dro Marius og Sophie rundt og satte opp oppslag på lyktestolper, butikker og oppslagstavler. Facebook ble brukt for å sende ut informasjon til velforeninger, venner og kjente. Siden det arbeides med en biomangfoldplan på Universitetet i Agder som har spesiell fokus på rødlistearter på campus, så vinklet bachelorstudentene sitt hovedfokus til boligområdene rundt UiA, Gimle, og Lund-området. Med avtaleboka full av adresser og telefonnumre, kunne nå studentene ta sommerferie fram til radiopeilinga av piggsvin skulle starte midt i august.
Radiopeiling av piggsvin både natt og dag
Bachelorstudentene Sophie Albertsen og Marius Stener Floden begynte feltarbeidet midt i august med å oppsøke privatadresser i nærheten av campus UiA som hadde jevnlig besøk av piggsvin. Veileder og tidligere piggsvinforsker Beate Strøm Johansen ga opplæring i hvordan lime radiosender fast til piggene på ryggen til piggsvin. Det var totalt 6 radiosendere, men det var totalt 9 piggsvin som fikk radiosender på ryggen en periode. Dette skyldtes at 3 av de radiomerkede piggsvinene ble funnet døde etter relativt kort tid (predatert og påkjørt), slik at radiosenderne ble tatt av og satt på nye piggsvin.
Piggsvin er aktive om natten og sover om dagen- ihvertfall er dette hovedregelen. Under tørre og varme somre ser man ofte piggsvin ute tidlig om ettermiddagen fordi de da har problemer med å finne nok mat. Meitemark og snegler gjemmer seg langt nedi jorda når det er tørt, og blir da utilgjengelige som mat for piggsvin. Også når en hunn dier unger, trenger hun mye mat, og kan ofte ta seg en runde på dagtid for å finne noe å spise. Bachelorstudentene radiopeilet piggsvinene både om natten og om dagen for å sjekke hvor de hadde bolplass. Det gjorde det enklere å planlegge feltarbeidet til kvelden, fordi man må være relativt nærme piggsvinene for å få inn signalene fra radiosenderen. Siden piggsvinene byttet bol ganske ofte, og bolplassene kunne ligge langt fra hverandre, så var det av stor praktisk betydning. I tillegg fikk piggsvinprosjektet etter hvert to nye bachelorstudenter, Karen og Amalie, som skulle se på piggsvinets bolbruk i detalj.
Radiopeileutstyret består av en mottaker og en antenne, med en ledning mellom disse. Man taster inn frekvensen til et piggsvin, og vrir antenna rundt for å få inn signalene fra piggsvinets radiosender. Lydsignalene fra piggsvinets radiosender blir sterkest når framsiden av antenna peker rett mot den. Tykke betongvegger kan hindre signalene fra radiosenderne. Det er derfor spesielt vanskelig å gjøre radiotelemetristudier i byområder. Studentene lærte seg raskt å bruke radiopeileutstyret, og utarbeide gode rutiner for hvordan de vekslet med å peile de ulike piggsvinene, samt å ta alle de nødvendige feltnotatene.
Når studentene peilet seg fram til et piggsvin, noterte de ned på mobilen alle viktige data: dato, klokkeslett, adresse, koordinater, habitattype, adferd. Dataene ble fortløpende sendt rett opp i skyen (internett), slik at de ikke risikerte å miste dataene hvis de skulle miste mobiltelefon eller notatbok.
Piggsvinbol
Hver eneste dag fant studentene ut hvor de radiomerkete piggsvinene hadde valgt å sove. Dette har gitt viktig informasjon om hva slags bolplasser som urbane piggsvin foretrekker, og det kan si oss noe om hvordan vi kan legge til rette for at piggsvin i fremtiden finner gode og trygge bolplasser med tilstrekkelig bolmateriale. Hvor hyppig piggsvinene bytter bolplass kan også si oss noe om parasittmengde i bolet, eller noe om tilstanden til bolet og bolmaterialene, eller om det er noen type forstyrrelse som piggsvin ikke liker.
Piggsvin lager sine egne bol. Da trenger de tørt gress, blader eller mose til bolmaterialer. Piggsvinet bærer med seg bolmaterialet i munnen til det stedet der det vil anlegge et bol. Når haugen er stor nok, borer det seg inn i midten og begynner å rotere rundt og rundt. Da blir det dannet sammenfiltrete bolvegger med et hulrom i midten. Ungebol og vinterbol er de mest tykke og solide bolene. Sommerbolene er mer enkle med løst sammenrasket materiale. Dessverre ser vi altfor ofte at piggsvinene ikke finner nok naturlige bolmaterialer, og drar med seg plast og papir inni bolet.
Bachelorstudentene Marius og Sophie hadde med seg en gruppe UiA-ansatte på bol-omvisning på campus. Disse UiA-ansatte jobber med en biomangfoldsplan for campus UiA på Gimle, og skal komme med forslag til hvordan man bl.a. kan tilrettelegge bedre for piggsvin på universitetets område. Vi fikk se alle bolplassene til piggsvinet Tim som hadde sitt home-range på campus. Tim holdt lenge til i dette tette buskpartiet under furutreet på campus (se bildet under). Studentene strevde en god stund med å finne bolet hans.
Slik så bolet ut en kveld, der Tim fortsatt lå inni bolet (se bildet under). Han hadde boret seg inn i haugen med furunåler og rotert rundt og rundt til det ble et perfekt rundt bol. Vi ser åpningen inn. Tim har brukt noe plastsøppel sammen med de tørre barnålene i bolet sitt. Heldigvis flyttet Tim til en bedre bolplass i nærheten.
Piggsvinet Tim som har holdt til på campus-UiA sommeren 2022, flyttet seg i september opp til en bitteliten flekk av naturskog som står igjen mellom parkeringsplassen mot Hokus Pokus barnehage og de nye studenthybelbyggene. Her fant han seg en trygg bolplass dypt under en fururot, godt beskyttet mot kulde og rovdyr. Dette viser at naturområder er viktige for piggsvin, så vi må ta godt vare på de små restene som er igjen på campus, og helst forsøke å øke arealene med naturlig skogsterreng.
Høsten 2022 var det kun 3 piggsvin med aktive radiosendere. To nye bachelorstudenter; Karen Margrete Vestgård Løkken og Amalie Landsverk, ble med på piggsvinprosjektet. De fikk i oppgave å radiopeile disse 3 piggsvinene hver dag og noen netter utover senhøsten, for å finne ut når piggsvinene sluttet å være aktive og ikke byttet bol lenger. Piggsvinet Tim ble værende under fururota si i den bittelille skogteigen på campus.
Det andre radiomerkete piggsvinet flyttet seg en del rundt, og sov ganske ofte inni en garasje der det var stor nok sprekk under til å komme inn. Men det ble ikke her for å ligge i vinterdvale. Da flyttet det seg til Johan Øydegards like ved. Karen og Amalie fant ut at piggsvinet har funnet en godt beskyttet plass inni nypebusker, bjørnebærbusker og kristtorn, imellom en stein og et tre. Sannsynligvis har det gravd seg ned under en ruskehaug/komposthaug som ligger inni disse piggebuskene. Dette er like ved en lekeplass på Lund, så det er jo ikke stille og rolig der på dagtid!
Det tredje radiomerkete piggsvinene la sin elsk på et tett, beplantet barlindbuskfelt ved Kjøita på Lund. I fra å ligge i noe sammenrasket søppel og barlindnåler, så ser det ut som om det har gravd seg ned i bakken ved en rot under barlindbuskene. Vi får håpe at det ligger godt beskyttet mot barfrost og rovdyr her.
Alle de 4 bachelorstudentene skal levere bacheloroppgavene sine i mai 2023. Det blir spennende å se hva de finner ut! Hvis noen har spørsmål til denne forskningen, kan man sende epost til veilederne: Lars Korslund (lars.korslund@uia.no) og Beate Strøm Johansen (beate.johansen@uia.no).
