Slettsnok (Coronella austriaca) er den minst kjente av våre tre slangearter her i Norge. Den er den eneste av reptilartene som er på Rødlista over sårbare og truete arter. Slettsnoken lever en skjult tilværelse under steiner og i vegetasjonen, og den regnes for den vanskeligste slangearten i Europa å studere. I 2018 startet det opp et forskningsprosjekt på slettsnokens biologi ved Naturmuseum og botanisk hage, UiA, i Kristiansand ved zoolog Beate Strøm Johansen. Da Beate sjekket slettsnokens utbredelse i Artskart (https://artsdatabanken.no) og i www.artsobservasjoner.no, oppdaget hun at slettsnok ikke var rapportert på flere steder hun visste at arten fantes. Det nasjonale utbredelseskartet måtte forbedres!
Citizen science prosjekt – Publikum hjelper forskeren
Siden slettsnok er en art som er vanskelig å påvise i felt, så ville det ikke nyttet å reise rundt til alle fylker og kommuner for å lete etter den. Den mest effektive måten å få kartlagt en slik arts utbredelse, er å be publikum om hjelp. Ved å få folk til å sende sine slettsnokbilder så får man en sikker artsbestemmelse og dermed kvalitetssikring. I tillegg når forskeren ut til folk med informasjon om en relativt ukjent dyreart. Mange slettsnok har nok blitt drept i den tro at folk trodde det var hoggorm (det er heller ikke lovlig å drepe hoggorm). En kartlegging av slettsnok med hjelp av publikum har altså tre fordeler: 1) forskeren får hjelp til innsamling av forskningsdata, 2) publikum får vite om en art de ikke kjente til, og 3) flere slettsnok får beholde livet fordi folk ser at de ikke er hoggorm.
Sommeren 2019 sendte Beate epost til alle lokalavisene i hvert fylke innen slettsnokens utbredelsesområde, med start i Rogaland og avslutning i Østfold. Lokalavisene fikk tilsendt et faktaark om slettsnok samt 2 fotografier, og ble oppfordret til å trykke dette for å få publikum til å hjelpe forskeren med å finne ut mer om slettsnokens utbredelse. Det var viktig å få avisene til å trykke epostadressa til slettsnokforskeren, slik at publikum enkelt kunne sende inn bilder og informasjon. Avisene ga ikke alltid tilbakemelding på om de ville trykke dette, så det finnes ingen oversikt over hvilke lokalaviser som trykket det. Slettsnok-kartleggingen ble også annonsert på Naturmuseets facebookside: https://www.facebook.com/naturmuseum/posts/2328986390472348
513 slettsnokobservasjoner ble lagt inn på kartet!
Det kom inn omtrent 400 eposter, telefoner, sms-er og facebookmeldinger. Alle fikk svar med en gang. Noen sendte bilde av en buorm, hoggorm eller stålorm og spurte om det var denne arten som var slettsnok. Alle ble forklart hvordan man ser forskjell på artene, altså viktig folkeopplysning. Faktisk kom det inn svært mange bilder og videoer av slettsnok, så det er tydelig at denne arten ikke er totalt ukjent for mange. Noen hadde flere observasjoner av slettsnok til ulike tidspunkt, eller på ulike steder. Totalt rapporterte Beate 513 slettsnokobservasjoner i dette kartleggingsprosjektet i 2019. Det kom inn en del bilder og informasjon som var svært interessante, og det er tydelig at forskere kan få mye interessant informasjon ved å drive slike kartlegginger ved hjelp av publikum. Mange eposter uttrykte at folk var glade for å ha lært noe nytt, eller de var takknemlige for at slangen de har rundt hytta ikke er hoggorm.
Tenk deg om før du setter i gang et citizen science prosjekt!
Det eneste negative å si om å gjøre en slik undersøkelse er at det er veldig tidkrevende å legge inn opplysningene i www.artsobservasjoner.no. Det ble mye mer tidkrevende fordi folk ikke ga god nok stedsinfomasjon første gangen, og det måtte tas kontakt opptil flere ganger for å få nok opplysninger til å kunne bruke informasjonen. Artsobservasjoner har ikke søkemulighet på stedsnavn, så man må ha både Norgeskart og Gulesiderkart oppe samtidig for å finne stedsnavnene der, og så prøve å finne stedet på kartet i Artsobservasjoner. Før man skal sette i gang tilsvarende citizen science-prosjekter, må man vite at man har tid til å besvare alle eposter og meldinger raskt, og at man har ressurser til å få lagt dataene inn i Artsobservasjoner eller andre databaser.
